Samfunn og kultur i perioden 1350-1600

Oppgave 1

1.Hvilken rolle spiller religionen i middelaldersamfunnet?
- I middelalderen orienterte menneskene segmot Gud og livet etter døden. Menneskene i seg selv spilte ingen rolle før renessansen.


2.Hva er det viktigste kjennetegnet på rikdom i middelalderen?
- Det viktigste kjennetegnet på rikdom i middelalderen er å eie jord. Jordeierne er få og mektige, og i mange land er det adelen og kirken som eier det meste av jorda.

3.Hvilke stender har mest makt?
- De stender som har mest makt er presteskapet og adelen. Standen avgjør rang, rettigheter og pliker.

4.Hvorfor er det vanskelig å komme seg opp og fram i middelaldersamfunnet?
- Det er fordi at du i middelalderen er født inn i en stand, og det var svært små muligheter for å kunne bli noe annet enn det fedrene allerede var. Om du var født inn i en familie med fedre som var bonde, ble du også værende bonde. Standen går altså i arv.

5.I 1349 kommer svartedauden til Norge. Hvilke konsekvenser får dette for det norske samfunnet?
- Svartedauen utgjor de at to tredeler av befolkningen døde. Det tar flere hundre år før folketallet kom mer opp på det nivået som før pesten brøt ut.

6. I Italia tar utviklingen en helt annen retning etter svartedauden. Forklar kort.
- I Italia starter en ny utvikling. Der blomstrer handelen opp, og kjøpmennene kommer i kontakt med andre land og kulturer. Handelsborgerne i byene blir en viktig samfunnsgruppe, og jordeirene mister dermed noe av makta. Med økt handel får også pengeøkonomien etter hvert større plass.

Mennesket i sentrum: 1350-1600

1. Forklar periodebegrepet renessanse. Forklar hvordan fokus skifter i løpet av perioden. Fra... til... . Kan du si noe om hvorfor? Forklar begrepet humanisme i denne sammenhengen.

Periodebegrepet renessanse betyr gjenfødelse. Fokuset endret seg fra gud til menneske. Fokus gikk fra å tenke at Gud var skaperen, og at Bibelen ga alle svar, til så å vebgynne å utforske verdensrommer. Tankegangen forandret seg hos folk flest etter at de fant ut at observasjonene av verdensrommet motbeviste kirken med at jorden er i sentrum. Heretter ble folk mye mere interessert i vitenskap og andre nye fag. Renessansens syn med menneske som midtpunkt og målestokk for alle ting kalles med et samlebegrep humanisme.

2. Hvorfor fikk boktrykkerkunsten så stor betydning?

Man begynte å studere skriftene i Bibelen og man ville gjerne gi informasjon om den under renessansen. Trykkekunsten ble brukt til å gi informasjon til mange folk på en gang. Her fikk man vite saker og ting, som folk studerte videre.

3. Hva var katolikker og protestanter uenige om? Hvorfor kan man si at M. Luther var en representant for den nye måten å tenke på (jmf. spørsmål 1)

De var uenige om tolkningen av bibelen, og at kirken tenkte på alt annet enn mennesket i sentrum. Martin Luther var enig i dette. Det han mente ga mye oppsikt.

4. Novellen, essayet, romanen, drama... enkelte av disse sjangrene hadde sin spede begynnelse under renessansen. Nevn viktige forfattere fra renessansen og sjangrene de forbindes med.

Under renessansen var William Shakespeare med sine dramaer aktuell, Michel de Montaigne skrev essay og Francesco Petrarca skrev dikt.

5. Lag en liste over ti viktige begrep fra kapitlet, forklar dem.

• Renessanse: Mennsket sto i sentrum, og handlinger og ting fikk den verdien mennesket ga det. Måten å tenke på og idealet stammer fra antikken, og derfor kalles denne perioden renessansen, som betyr gjenfødelse.

• Humanismen: Det var i renessansen synet på mennesket som midtpunkt og målestokk for alt annet.

• Reformasjonen: Det var en religiøs omvelting fra katolisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther.

• Trykkekunsten: Ble brukt til å gi informasjon til mange folk på en gang, og den kom fortere og lettere fram.

Oppgåver s. 290

1. Kva er førsteinntrykket ditt av hovudpersonane i dette utdraget?
- Eg synest at både Torstein og Jofrid virke som ganske normale folk. Jofrid er snill og rettferdig, medan Torstein virkar som ein klok mann. Sjølv om han ikkje er så stor, er han ein skikkeleg høvding.

2. ”Draumar er ingen ting å bry seg om” seiar Torstein. Meiner han det?
- Eg tror eigentleg ikkje at han meinar det, han håpar det vel meir. Vist han meinar det kvifor ville han då at austmannen skulle tyda dei? Ein mann på den tida skulle ikkje bry seg noko om draumar.

3. I norrøn tid var slekta viktig. Korleis kjem det fram her?
- Heilt fra starten ramsar dei opp heile familien og kven dei er i slekt med. Det kjem og fram då Torstein får vita at det er dottera hans. Då blir han verkeleg glad fordi ho er ven. Det var status å ha vene barn.

4. Dette utdraget er frå starten av Saga om Gunnlaug Ormstunge. Korleis trur du det vil gå vidare?
- Eg trur at det kjem til å gå slik som det gjekk i draumen hans.

5. Legg merke til korleis Torstein blir presentert i første avsnitt. Lag ein tilsvarande presentasjon av deg sjølv eller nokon du kjenner.
- Iselin heitar ei jente, ho var dotter til Bjørnar, son til Ingolf frå Noreg. Linda heitar mora til Iselin. Ho var dottera til Brynjulf. Iselin budde på Eik i Tønsberg. Ho var rik og hadde mange vener. Ho var også god til å snakke for seg.

Oppgåver s. 287

1. Kvifor hogg Tormod handa av Kimble?
- Fordi dei var på kvart sitt lag, og Kimble sa at han skulle hjelpe Tormod å gøyme seg om han fekk gullringen. Då Kimble prøvde å ta ringen, hogg Tormod av handa hans.

2. Kva fortel denne teksten om helteidealet i norrøn tid?
- Dei skulle vere tøffe, sterke, valdelege og dei skolle tole mykje. Man ser det i teksta så Tormod høgg handa av Kimble og då lærjarkona rinser såra hans oppfører han seg som om det ikkje gjer vondt.

3. Kva får du vite i dette utdraget om skaldane si rolle?
- I teksta er alt veldig ufølsomt, medan i desse dikta kjem kjensler fram.

4. Forteljaren i sogene ser personane får utsida. Peik på ord og uttrykk i teksten som får fram at Tormod har store smerter.
- Det blir fortalt i teksta at han er så såra og trøytt at han ikkje kan slåst meir, han er også bleik.

5. Finn døme på overdriving i teksten.
- Det er litt overdrevent å kappe av handa til nokon som prøver å ta noko fra deg. Også er det litt overdrevent at han fortset å snakke etter at han er daud.

”Tøm teksten” s. 69

1. Forskjellen er at i en unormalisert tekst så er ikke skriftspråket felles for alle sammen. Mens i en normalisert tekst så kjenner alle til språket, og det er standard for alle sammen.

2. Noen forskjeller er at runealfabetet er skrevet med tegn, mens det latinske alfabetet er skrevet med bokstaver. Runealfabetet er gammelt, mens det latinske alfabetet er nytt.

3. Et pergament er en type ”ark” av tynt preparert skinn.

4. I middelalderen hadde man mulighet til å lære å lese og skrive hovedsakelig ved kongens hoff, ved domkirkene, der det fantes katedralskoler og ved klostrene.

5. Det var behov for ”lesere” og ”skrivere” i middelalderen fordi det var få som kunne lese og skrive på den tiden. Folk trengte derfor noen til å skrive for dem, og dem trengte noen som kunne lese høyt for mottakeren.

6. Noen eksempler er biskop (biskup), kirke (kirkja) og prest (prestr).

7. Karakteristisk med navn på –stad, er at de oftest er gamle gårdsnavn.

8. Et nordisk personnavn kan være for eksempel Elstad. Slike navn kan være helt fra vikingtiden.

9. Det er fordi at de fleste stedsnavnene her har norrønt opphav.

10. Det er fordi nordmenn har satt varige spor etter seg, og skrivemåten og uttalen har endret seg noe gjennom hundreårene.

FAGDAG I NORSK 15. OKTOBER 2010

SAGALITTERATUREN

Ja, Gisle Surssons saga ein typisk saga. Dette ser vi fordi han inneheld alle dei typiske trekka ei saga skal innehalde. I Gisle Surssons saga ser vi at det handlar mykje om ære og kjærleik, det handlar om vald, dramatiske situasjonar, draumar og hemn. Filmen hadde handling i vikingetida, og det skildrar eit ættesamfunn. Desse tinga er typiske for sagaer.

Gisle drap mange menneske, men han sparte også liv. I nåtiden ville han nok ikkje bli betrakta som ein helt, men på den tida var det kanskje meir heltmodig å drepe folk for å verne seg sjølv og dei ein er glade i. Gisle var også ein luring, han gav kappen sin til trellen for at dei som var ute etter han, heller tok trellen. Men på den tida var ikkje trellene noko verdt så det at Gisle let dem ta trellen i staden gjorde ikkje noko.

Sjølv om motivet berre er antyda, veit vi at det er Torgrim som er Vestein drapsmann. Gisle veit også det, og Torgrim veit også at Gisle veit.

Desse kvinnene er veldig sterke personar, med eigne meiningar. Den sterkaste av dei var kanskje Aud. Gisle og Aud var veldig glade i kvarandre, og ho støtta han gjennom alt. Tordis var også ein veldig sterk kvinne, men ho var mykje kaldare. Då Torgrim døydde, fann ho seg ein ny mann på veg hiem frå begravelsen, og det var Bork. Då Gisle vart drepe ville ikkje mennene slost meir, men Tordis prøvde å ta livet av han som tok livet av Gisle fordi han var broren hennar. Ho ville fortsetje å ta hemn. Åsgjerd var Torkjells kone. ho startar ein lang kjede av tragiske hendingar når Torkjell overhøyrer at hennar innrømmelse av kjensler for Vestein. Desse kvinnene er ikkje typiske saga-kvinner. Dei er mykje meir sentrale i sagaen enn det dei eigentleg skal vere.

Filmen var lang og ganske kjedelig. Men det vart meir spennande på slutten då Gisle vart drepe. Det var også litt vanskeleg å sjå, fordi det var så mange mørke sener. Filmen hadde vore bedre om det ikkje hadde vore autoralsk synsvinkel. Då hadde vi kanskje skjønt litt meir. Det var også vanskeleg å finne ut kven som kven i filmen.

Millie og Iselin.

Verdenssensasjon på Re

Slagetstedet fra 1163 er nå funnet på jordene på Søndre Linnestad gård i Re kommune i Vestfold. Dette er nordens eldste arkeologiske slagsted. Her ble birkebeinerne slått ned av de kongelige styrkene til Magnus Erlingsson. Sverre Sturlason ble etterhvert føreren for birkebeinerne, og den neste utfordringen til troen.

På jorde ble funnet fire pilspisser og èn spydspiss. Disse redskapene har blitt nøye undersøkt med røntgen. Etter de undersøkelsene og bekreftelsene som har blitt gjort av forskellige slagstedselskaper og middelaldereksperter, så bekrefter de at dette er riktig sted. De fleste funn av våpen er gjort av svenske eksperter under 30-40 cm dyp, der de har ligget i trygghet for bondens plog i de siste århundrene.

Forskerne har funnet ut at slaget på den islandske høvdingen Snorre Sturlason stemmer. En av tekstene som har blitt brukt er "Heimskringla" .
Nå som dette prosjektet har blitt gjennomført, så mener jeg at bevisene dem har kommet fram til styrker Snorres tekster som historisk kilde.