Petter Dass 1646-1707

Petter (Pettersen) Dass var en norsk teolog og dikter. Han ble født i 1646, sannsynligvis på Nord-Herøy. Dikterpresten Petter Dass spiller en sentral plass i vår kulturhistorie. Som dikter framstår han som den mest betydelige ved siden av Thomas Kingo i vår felles dansk/norske litteraturhistorie i siste del av 1600-tallet.
Han var sogneprest til Alstahaug i Nordland. Bortsett fra de årene Petter Dass studerte i Bergen og i København, bodde han hele livet sitt i Nordland. Dass er mest kjent for salmen "Herre gud! Dit dyre Navn og Ære", og for det tidligere topografiske verket "Nordlands Trompet" som beskriver landsdelen. Han skrev også en rekker kirkelige leilighetsviser, salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers. Gjennom dette har Petter Dass i mer tre hundre år vært en levende forfatter. Få andre diktere fra hans samtid kan vise til samme vedvarende oppmerksomhet.

Jeg hos dig var i min fremvoxende aar
Gik blandt din Ungdom i Skole,
En Moder for mig, og for andre du var,
Jeg sled paa dine Gader Skoesole...

Bortsett fra folkelivsskildringen "Den Norske Dale-Viise", ble ingen av verkene hans trykket i hans egen levetid. Tekstene imidlertid spredt i avskrifter. Når tekstene først ble trykt, ble de meget populære og kom i stadig nye utgaver. Dass skriver på dansk, men legger inn norvagismer når han skal beskrive forhold som dansk språk ikke har uttrykk for. Petter Dass opptrer også som kulturhistorisk ikon. Han er blitt tildelt rollen som en kulturell samlingsfigur, en identitetsmessig referanse, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Fortsatt vekker Petter Dass sin diktning interesse og bidrar med impulser i viktige kultur- og verdispørsmål. 17. august 1707 dør Petter Dass. Gravstedet hans er ikke kjent idag, men sannsynligvis ble han gravlagt i Alstahaug kirke.

Barokken

Barokken er en navnet på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak fra 1600-1700 tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk, detaljer og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Barokken begynte på 1600 tallet i Roma og spredte seg til resten av Europa med støtte fra den katolske kirke. Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysom askese i renesanssen. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.

Handlingsreferat av boka "Mercedes".

Boka er om ein gut med namnet Pål som bor på ein aude øy med sin far og sin mor. Boka byrjar med at det var jul, og vi får høyre om familietrøbbel heime hos Pål. Vi finn fort ut at faren hans ikkje er heilt normal, og at han slit psykisk. Heilt i byrjinga av boka 2. juledag drog mora bort. Ho berre gjekk ut, utan å seie nokre ting om der ho skulle. Pål lurte lengje på kor det hadde vorte av mora si, medan faren eigenleg endå ikkje heilt hadde skjønt kva som hadde hendt. Heime hadde dei ein eigen butikk der dei selde bøkar om antikvariat.

4. juledag avgjer Pål seg for å kome seg ut litt, han tek bussen inn til sentrum og går av ved ein populær snackbar, der han endeleg skal ete noko anna enn julemat. På snackbaren vart han kjent med ei jente som heitar Mercedes. Dei gjekk no saman nedover gata og fann ut at dei like gjerne kunne dra innom kinoen saman. Eit bel etter at Pål hadde kome heim igjen kom det ein kunde inn i butikken dems som heitar Fred, han byrja å stjele med seg mange bøker. Han bere fortsette å tek med seg bøkar heilt til faren til Pål kom med ein hammar i handa, og slo han ned. Dei tok han med seg i bagasjerommet på bilen hans og køyrde han på søppelfyllinga. På kvelden fann faren til Pål ut at Pål skulle få ta over butikken etter kvart, men at han frå neste dag skulle byrje å jobbe som foretningsmann i staden for å fortsetje på skulen igjen etter nyttår.

Neste dag hadde Pål ein avtale om at han skulle møte mora si på kaféen Molviks Conditori. Mor fortalde han at ho ikkje kom til å flytte heim igjen. Ho klarte ikkje meir av problema til faren. Same dagen møtte Pål jenta Mercedes på same stad som han møtte ho på sist, altså på snackbaren. Dei åt ein hamburger kvar, også drog dei opp på Drakehagen for å snakke. Pål vart med Mercedes heim. Pål fann fort ut at ho ikkje hadde nokre særleg normale foreldre ho heller. Faren hennar med namnet Kjell dreiv å slo Mercedes, medan mora ikkje gjorde noko med det. Ho sto berre å suttera kvar gong det skjedde. Mercedes flyttar difor inn hos Pål etter kvart.

Nyttårsaften hadde allereie vore, og dagen kom då Kjell som var ste faren til Mercedes kom innom butikken heime hos Pål. Han var fly forbanna og sa til Pål at han måtte ikkje tru at Mercedes kunne gøyme seg her. Men det tok ikkje lange tida før også han låg sidelengs utover golvet. Faren til Pål sto nøgt med hammaren heva, nett som forrige gong. Nett som det var køyrde dei også han på søppelfyllinga, akkurat som forrige gong. Men denne gongen var det i dei sin eigen bil.

Seinare på dagen møtte Pål tilfeldigvis mora si, og ho viste han der ho heldt til. Det var i ein bokhandel, ho hadde fått sin eiga "Hilde bokhandel" som ho dreiv med venninna Molla. Då Pål kom heim igjen var huset heilt tomt. Ingen Mercedes og heller ingen far å kome heim til. Etter eit lite bel ringte telefonen, og det var frå sjukehuset. Stemmen i telefonen fortalde at dei hadde vore å henta faren, altså fordi han var psykisk sjuk og at han ikkje kunne bu heime lengre etter å ha slått ned to stykke med hamar og køyrt dei på søppelfyllinga. Pål var heilt åleine heilt til Mercedes plutseleg dukka opp midt på natta. Ho var iskald, såg dei laga kakao og sette seg i badekaret. Morgonen etterpå var ho borte igjen.

Boka avsluttar med at dei finn Mercedes i eit gammalt lagerbygg nede ved jarnbana. Ho hadde straks vorte køyrt på sjukehuset og ho hadde akkurat klart å nemne namnet sitt før ho hadde vorte borte i sitt eige mørke. Pål var innom sjukehuset kvar dag, omtrent heile tida. Han hadde det ikkje lett for tida. Han byrja aldri på skulen igjen etter nyttår, og måtte no drive butikken sjølv.

Nynorsk

Eg valde boka "Mercedes" av Ragnar Hovland.

Samfunn og kultur i perioden 1350-1600

Oppgave 1

1.Hvilken rolle spiller religionen i middelaldersamfunnet?
- I middelalderen orienterte menneskene segmot Gud og livet etter døden. Menneskene i seg selv spilte ingen rolle før renessansen.


2.Hva er det viktigste kjennetegnet på rikdom i middelalderen?
- Det viktigste kjennetegnet på rikdom i middelalderen er å eie jord. Jordeierne er få og mektige, og i mange land er det adelen og kirken som eier det meste av jorda.

3.Hvilke stender har mest makt?
- De stender som har mest makt er presteskapet og adelen. Standen avgjør rang, rettigheter og pliker.

4.Hvorfor er det vanskelig å komme seg opp og fram i middelaldersamfunnet?
- Det er fordi at du i middelalderen er født inn i en stand, og det var svært små muligheter for å kunne bli noe annet enn det fedrene allerede var. Om du var født inn i en familie med fedre som var bonde, ble du også værende bonde. Standen går altså i arv.

5.I 1349 kommer svartedauden til Norge. Hvilke konsekvenser får dette for det norske samfunnet?
- Svartedauen utgjor de at to tredeler av befolkningen døde. Det tar flere hundre år før folketallet kom mer opp på det nivået som før pesten brøt ut.

6. I Italia tar utviklingen en helt annen retning etter svartedauden. Forklar kort.
- I Italia starter en ny utvikling. Der blomstrer handelen opp, og kjøpmennene kommer i kontakt med andre land og kulturer. Handelsborgerne i byene blir en viktig samfunnsgruppe, og jordeirene mister dermed noe av makta. Med økt handel får også pengeøkonomien etter hvert større plass.

Mennesket i sentrum: 1350-1600

1. Forklar periodebegrepet renessanse. Forklar hvordan fokus skifter i løpet av perioden. Fra... til... . Kan du si noe om hvorfor? Forklar begrepet humanisme i denne sammenhengen.

Periodebegrepet renessanse betyr gjenfødelse. Fokuset endret seg fra gud til menneske. Fokus gikk fra å tenke at Gud var skaperen, og at Bibelen ga alle svar, til så å vebgynne å utforske verdensrommer. Tankegangen forandret seg hos folk flest etter at de fant ut at observasjonene av verdensrommet motbeviste kirken med at jorden er i sentrum. Heretter ble folk mye mere interessert i vitenskap og andre nye fag. Renessansens syn med menneske som midtpunkt og målestokk for alle ting kalles med et samlebegrep humanisme.

2. Hvorfor fikk boktrykkerkunsten så stor betydning?

Man begynte å studere skriftene i Bibelen og man ville gjerne gi informasjon om den under renessansen. Trykkekunsten ble brukt til å gi informasjon til mange folk på en gang. Her fikk man vite saker og ting, som folk studerte videre.

3. Hva var katolikker og protestanter uenige om? Hvorfor kan man si at M. Luther var en representant for den nye måten å tenke på (jmf. spørsmål 1)

De var uenige om tolkningen av bibelen, og at kirken tenkte på alt annet enn mennesket i sentrum. Martin Luther var enig i dette. Det han mente ga mye oppsikt.

4. Novellen, essayet, romanen, drama... enkelte av disse sjangrene hadde sin spede begynnelse under renessansen. Nevn viktige forfattere fra renessansen og sjangrene de forbindes med.

Under renessansen var William Shakespeare med sine dramaer aktuell, Michel de Montaigne skrev essay og Francesco Petrarca skrev dikt.

5. Lag en liste over ti viktige begrep fra kapitlet, forklar dem.

• Renessanse: Mennsket sto i sentrum, og handlinger og ting fikk den verdien mennesket ga det. Måten å tenke på og idealet stammer fra antikken, og derfor kalles denne perioden renessansen, som betyr gjenfødelse.

• Humanismen: Det var i renessansen synet på mennesket som midtpunkt og målestokk for alt annet.

• Reformasjonen: Det var en religiøs omvelting fra katolisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther.

• Trykkekunsten: Ble brukt til å gi informasjon til mange folk på en gang, og den kom fortere og lettere fram.

Oppgåver s. 290

1. Kva er førsteinntrykket ditt av hovudpersonane i dette utdraget?
- Eg synest at både Torstein og Jofrid virke som ganske normale folk. Jofrid er snill og rettferdig, medan Torstein virkar som ein klok mann. Sjølv om han ikkje er så stor, er han ein skikkeleg høvding.

2. ”Draumar er ingen ting å bry seg om” seiar Torstein. Meiner han det?
- Eg tror eigentleg ikkje at han meinar det, han håpar det vel meir. Vist han meinar det kvifor ville han då at austmannen skulle tyda dei? Ein mann på den tida skulle ikkje bry seg noko om draumar.

3. I norrøn tid var slekta viktig. Korleis kjem det fram her?
- Heilt fra starten ramsar dei opp heile familien og kven dei er i slekt med. Det kjem og fram då Torstein får vita at det er dottera hans. Då blir han verkeleg glad fordi ho er ven. Det var status å ha vene barn.

4. Dette utdraget er frå starten av Saga om Gunnlaug Ormstunge. Korleis trur du det vil gå vidare?
- Eg trur at det kjem til å gå slik som det gjekk i draumen hans.

5. Legg merke til korleis Torstein blir presentert i første avsnitt. Lag ein tilsvarande presentasjon av deg sjølv eller nokon du kjenner.
- Iselin heitar ei jente, ho var dotter til Bjørnar, son til Ingolf frå Noreg. Linda heitar mora til Iselin. Ho var dottera til Brynjulf. Iselin budde på Eik i Tønsberg. Ho var rik og hadde mange vener. Ho var også god til å snakke for seg.

Oppgåver s. 287

1. Kvifor hogg Tormod handa av Kimble?
- Fordi dei var på kvart sitt lag, og Kimble sa at han skulle hjelpe Tormod å gøyme seg om han fekk gullringen. Då Kimble prøvde å ta ringen, hogg Tormod av handa hans.

2. Kva fortel denne teksten om helteidealet i norrøn tid?
- Dei skulle vere tøffe, sterke, valdelege og dei skolle tole mykje. Man ser det i teksta så Tormod høgg handa av Kimble og då lærjarkona rinser såra hans oppfører han seg som om det ikkje gjer vondt.

3. Kva får du vite i dette utdraget om skaldane si rolle?
- I teksta er alt veldig ufølsomt, medan i desse dikta kjem kjensler fram.

4. Forteljaren i sogene ser personane får utsida. Peik på ord og uttrykk i teksten som får fram at Tormod har store smerter.
- Det blir fortalt i teksta at han er så såra og trøytt at han ikkje kan slåst meir, han er også bleik.

5. Finn døme på overdriving i teksten.
- Det er litt overdrevent å kappe av handa til nokon som prøver å ta noko fra deg. Også er det litt overdrevent at han fortset å snakke etter at han er daud.

”Tøm teksten” s. 69

1. Forskjellen er at i en unormalisert tekst så er ikke skriftspråket felles for alle sammen. Mens i en normalisert tekst så kjenner alle til språket, og det er standard for alle sammen.

2. Noen forskjeller er at runealfabetet er skrevet med tegn, mens det latinske alfabetet er skrevet med bokstaver. Runealfabetet er gammelt, mens det latinske alfabetet er nytt.

3. Et pergament er en type ”ark” av tynt preparert skinn.

4. I middelalderen hadde man mulighet til å lære å lese og skrive hovedsakelig ved kongens hoff, ved domkirkene, der det fantes katedralskoler og ved klostrene.

5. Det var behov for ”lesere” og ”skrivere” i middelalderen fordi det var få som kunne lese og skrive på den tiden. Folk trengte derfor noen til å skrive for dem, og dem trengte noen som kunne lese høyt for mottakeren.

6. Noen eksempler er biskop (biskup), kirke (kirkja) og prest (prestr).

7. Karakteristisk med navn på –stad, er at de oftest er gamle gårdsnavn.

8. Et nordisk personnavn kan være for eksempel Elstad. Slike navn kan være helt fra vikingtiden.

9. Det er fordi at de fleste stedsnavnene her har norrønt opphav.

10. Det er fordi nordmenn har satt varige spor etter seg, og skrivemåten og uttalen har endret seg noe gjennom hundreårene.

FAGDAG I NORSK 15. OKTOBER 2010

SAGALITTERATUREN

Ja, Gisle Surssons saga ein typisk saga. Dette ser vi fordi han inneheld alle dei typiske trekka ei saga skal innehalde. I Gisle Surssons saga ser vi at det handlar mykje om ære og kjærleik, det handlar om vald, dramatiske situasjonar, draumar og hemn. Filmen hadde handling i vikingetida, og det skildrar eit ættesamfunn. Desse tinga er typiske for sagaer.

Gisle drap mange menneske, men han sparte også liv. I nåtiden ville han nok ikkje bli betrakta som ein helt, men på den tida var det kanskje meir heltmodig å drepe folk for å verne seg sjølv og dei ein er glade i. Gisle var også ein luring, han gav kappen sin til trellen for at dei som var ute etter han, heller tok trellen. Men på den tida var ikkje trellene noko verdt så det at Gisle let dem ta trellen i staden gjorde ikkje noko.

Sjølv om motivet berre er antyda, veit vi at det er Torgrim som er Vestein drapsmann. Gisle veit også det, og Torgrim veit også at Gisle veit.

Desse kvinnene er veldig sterke personar, med eigne meiningar. Den sterkaste av dei var kanskje Aud. Gisle og Aud var veldig glade i kvarandre, og ho støtta han gjennom alt. Tordis var også ein veldig sterk kvinne, men ho var mykje kaldare. Då Torgrim døydde, fann ho seg ein ny mann på veg hiem frå begravelsen, og det var Bork. Då Gisle vart drepe ville ikkje mennene slost meir, men Tordis prøvde å ta livet av han som tok livet av Gisle fordi han var broren hennar. Ho ville fortsetje å ta hemn. Åsgjerd var Torkjells kone. ho startar ein lang kjede av tragiske hendingar når Torkjell overhøyrer at hennar innrømmelse av kjensler for Vestein. Desse kvinnene er ikkje typiske saga-kvinner. Dei er mykje meir sentrale i sagaen enn det dei eigentleg skal vere.

Filmen var lang og ganske kjedelig. Men det vart meir spennande på slutten då Gisle vart drepe. Det var også litt vanskeleg å sjå, fordi det var så mange mørke sener. Filmen hadde vore bedre om det ikkje hadde vore autoralsk synsvinkel. Då hadde vi kanskje skjønt litt meir. Det var også vanskeleg å finne ut kven som kven i filmen.

Millie og Iselin.

Verdenssensasjon på Re

Slagetstedet fra 1163 er nå funnet på jordene på Søndre Linnestad gård i Re kommune i Vestfold. Dette er nordens eldste arkeologiske slagsted. Her ble birkebeinerne slått ned av de kongelige styrkene til Magnus Erlingsson. Sverre Sturlason ble etterhvert føreren for birkebeinerne, og den neste utfordringen til troen.

På jorde ble funnet fire pilspisser og èn spydspiss. Disse redskapene har blitt nøye undersøkt med røntgen. Etter de undersøkelsene og bekreftelsene som har blitt gjort av forskellige slagstedselskaper og middelaldereksperter, så bekrefter de at dette er riktig sted. De fleste funn av våpen er gjort av svenske eksperter under 30-40 cm dyp, der de har ligget i trygghet for bondens plog i de siste århundrene.

Forskerne har funnet ut at slaget på den islandske høvdingen Snorre Sturlason stemmer. En av tekstene som har blitt brukt er "Heimskringla" .
Nå som dette prosjektet har blitt gjennomført, så mener jeg at bevisene dem har kommet fram til styrker Snorres tekster som historisk kilde.

Arbeidsøkt: Sagalitteraturen og Snorre

Snorre Sturlason var en italiensk høvding, forfatter og norrøn dikter. Det han er mest kjent for forfatter av Heimskringla.
Snorre ble født på Kvam på Island i 1178/79. Han kom fra et mektig familie som bodde på gården Odde. Her fikk han opplæring i å lese, skrive og lærte teologi, latin og geografi og islandske lover. Fostermoren til Snorre var dronningdatter. Det er mulighet for at det hadde betydning når han siden samlet de norske kongesagaer. Han flyttet til Reykholt i 1206.

Snorre var en av Islands mektigste på sin tid. Han var representant i det Islandske Alltinget, og han hadde det høyeste embetet her som lovseiemann. I 871 e.kr. ble Tønsberg grunnlagt, og vi baserer oss på Snorre når vi sier at Tønsberg er Norges eldste by. Snorre ble myrdet til døde 23. september 1241, fordi han stemte på feil person når dem skulle velge konge. Kongen bestemte derfor at Snorre skulle myrdes.

Retorikk, øvelse
Øvelse #1: Fortelling (diegema)

Kort og kronologisk: Vi var på sjøfiske med klassen, hadde akkuart vært i byen å fult bensin. Da vi skulle hjem var det mørkt og vi gikk på grunn. Elise ble livredd!

Gjenfortalt baklengs og utvidet: Elise var livredd. Hun satt med skrekkens blikk, og klarte knapt å si et ord. Redselen bare formerte seg rundt henne. Vi hadde akkurat kjørt på grunn i mørket, og satte fast. Hva skulle vi gjøre nå? Vi var på sjøfisketur med klassen, og hadde tidligere på dagen vært i byen for å fylle bensin på båten vår.

Etos, logos og patos
- de retoriske bevismidlene som skaper overbevisning hos tilhørere.

Etos: "Talerens troverdighet"
- En persons etos er en beskrivelse av karakter eller personlighet, altså en persons moralske holdning. Etos dreier seg om troverdigheten og overbevisningskraften til den som snakker.

Logos: "Fornuftig argumentasjon"
- Det handler om å argumentere logisk via tale.

Patos: "Lidelse, lidenskap og følelser"
- Dreier seg om å appellerer til følelser, verdier og oppfatinger hos tilhørerne.

Handlingsreferat av filmen "Kjære Gjester"

Filmen handler om en dame med navnet Katrin som bor i USA, men som kommer fra Island. Hun er sammen med en annen jente, men dette holdes hemmelig. Videre i filmen misforstår hun en samtale som fører til at hun tror bestefaren skal kunngjøre hemmeligheten hennes i bursdagen sin. Men det som skjer er at bestefaren heller forteller at han er homofil, og er sammen med en som heter Hallmundur. Dette tar alle svært bra, og det er ingen som missliker det.

Jeg tror temaet er at det kanskje mange ganger er vanskelig å innrømme ting, også til sine nærmeste. Men at det som oftest lønner seg, og ting blir kanskje fort mye bedre og lettere etter man har kommet med sine innrømmelser.

Filmen "Elixir"

1. Tyckte filmen var lite svår att förstå, men var difinitivt att det handlade om unga invandrare i Sverige. De kände sig diskriminerande och var dårlig i skolen. En av killarne hade en dag få en grön dryck som gjorde dem smartare.

2. Nej, det tror jag inte att filmen var ironisk!

3. Ja, har svårt att skriva på svenska. Många olika ord i förhållande till det norska språket.

Postgirobygget - Idyll

Det var solnedgang
det var latter det var sang
det var sommerfri
det var sjø og magi
Det var deg og det var meg
det var minner som aldri vil dø
det var evighet
og en sol som farga himmelen rød

Det var øl
berusende ord
det var sommer det var sol
det var hjerter i brann
blikkstille vann alt på denne jord
Og det var kjærlighet
ja det var kjærlighet
og minner som aldri vil dø
en sol som farga himmelen rød - Idyll

Sommer'n var på hell
dette var siste kveld
vi lå på rygg jeg følte meg trygg
men frøys litt likevel
Vi lå og så på stjernene
og hørte på sangen fra ternene
vi visste begge hvor det bar
og at vi aldri skulle glemme hvordan det var

Det var øl
berusende ord
det var sommer det var sol
det var hjerter i brann
blikkstille vann alt på denne jord

Og kanskje en dag vi sees igjen
vi stopper og prater og du blir med meg hjem
så ser vi med tiden hva som skjer
mens vi tenker tilbake på minner og ler

Det var øl
berusende ord
det var sommer det var sol
det var hjerter i brann
blikkstille vann alt på denne jord
Og det var kjærlighet
ja det var kjærlighet
og minnene vil aldri dø
en sol som farga himmelen rød - Idyll