Alexander Kielland
Oversikt over Kiellands forfatterskap:
Noveller:• Novelletter, 1879.
• Nye Novelletter, 1880.• To Novelletter fra Danmark, 1882; inneholder ”Trofast” og ”Karen”.
Romaner:• Garman og Worse, 1880.• Arbeidsfolk, 1881.
• Else, 1881.
• Skipper Worse, 1882 (frittstående fortsettelse av Garman og Worse (men handling fra tiden før Garman og Worse).
• Gift, 1883.• Fortuna, 1884 (frittstående fortsettelse av Gift).• Sne, 1886.• Sankt Hans Fest, 1887 (frittstående fortsettelse av Fortuna).
• Jacob, 1891.
Skuespill:
• Paa Hjemvejen, 1878.
• Hans Majestæts Foged, 1880.
• Det hele er ingenting, 1880.
• Tre par, 1886.
• Bettys formynder, 1887.
• Professoren, 1888.
Essays:
• Forsvarssagen, 1890.
• Mennsker og dyr, 1891.
• Omkring Napoleon, 1905.
Brev:
• Brev 1869-1906, 4 bind, 1978-1981.
1. Komposisjon a) Novella forteller tre historier, hvilke? Referer kort hva som skjer i de tre historiene.Historien om Karen og Anders postkar handler om Karen som er ei nydelig jente som jobber som servitør på Krarup Kro. Alle synes det er noe mystisk over henne, det virket alltid som hun ventet på noe. Hun er som regel flink med jobben sin, men hver gang postmannen kommer innom så surrer hun det til. Indirekte får vi etterhvert på en måte vite vite at hun har et forhold til postføreren, og at hun er gravid. Karen får vite etter å ha lytta på en samtale inne på kroa, at postføreren er gift og har to barn. Karen blir forvirra og blir usikker på hva hun skal gjøre, og det ender med at hun tar selvmord bak Krarup kro. Det er ingen som skjønner hvorfor hun gjorde det, bortsett fra postføreren selv.
Historien om haren og reven handler om at reven jakter på haren, og føler hele tiden at den har overtaket. Men dette varer bare helt til haren plutselig blir borte av et plask, og reven står der og undrer seg over hva som har skjedd.
Historien om vinden handler om at vi blir fulgt med den til Krarup Kro. Tempoet til vinden refererer spenningen i de to andre parallellhistoriene.
b) Hva er sammenhengene mellom historiene?Det er vinden som styrer tempoet i de to parallellhistoriene. Historien og haren og reven er et bilde av hvordan postføreren lurer Karen, reven tror han har overtaket. Haren får på en måte et hint, altså plasket, og Karen overhører samtalen på kroa, løper av sted og ender med å ta selvmord. Dermed står både haren og postføreren igjen å undre over hva som har skjedd.
2. Innhold
a) Gi en karakteristikk av Karen. Er det noe i hennes vesen som antyder katastrofe?
Karen er en ung, vakker pike som arbeider på Krarup Kro. Alle som er innom ser på henne med varme øyne. De ser på henne som en liten, stille og alvorlig pike som gjør jobben sin som ingen andre kan. Om det er noe i hennes vesen som kan antyde til katastrofe så må det være at hun virker litt bortenfor i blant, og er på en måte ikke helt til stedet.
b) Hvor i teksten finner vi de første antydningene om at postføreren og Karen har et forhold?
Man får tidlig et hint i teksten om at klærne hennes begynner å bli for små, at hun er gravid. Hun virker ventende i arbeidet hun gjør, men samtidig klarer hun å holde roen. Postføreren er veldig ivrig etter å komme seg til kroa, det skjønner man når postkaren utbryter: "Det var dog et fandens jag han alltid har for å komme til Krarup Kro". Både postføreren og Karen forsvinner en stund når postføret ankommer kroa.
c) Hva forteller oss at Karen tar sitt eget liv?
Det fortelles om en tolvgrav som ligger bak Krarup Kro. Da Karen får vite om postførerens familie, løper hun fortvilet og forvirret av sted ut i heden. Haren hører plutselig et plask, noe som kan tyde på at Karen hoppet i torvgraven med de dype farlige hullene og druknet.
3. Virkemidler:a) Hvilke virkemidler bruker Kielland i fortellingen om reven og haren? Om vinden? Hvilken funksjon har de i novella?
Jeg tror at han bruker de i novella for å vise et annet bilde av historien om Karen og postføreren. Haren og reven er typiske fiender som vi vet fra før at det ofte blir problemer av. Vinden brukes for å bygge opp steminingsnivået, og føler begge historiene. Vi merker at den endrer styrke og snur og vender seg der hvor historien tar nye vendinger.
b) Kommenter første og siste setning.
Første og siste setning i historien er lik; ”Det var en gang i Krarup Kro en pike som het Karen – ”. Historien gjenfortelles. Jeg mener at Kielland bruker dette for å vise folk at dette er en historie som vil gi folk ettertanker.
4. Typisk Kielland?
a) Kielland var en mester i antydningens kunst; alt det vesentlige ble bare antydet. Gi eksempler på dette fra Karen.
Vi får aldri vite hva som egentlig foregår oppe i hodet til Karen. Kielland skriver aldri direkte eller helt konkret hva han vil få fram i historien, men antyder hele veien med andre ord. Det er mye skrevet mellom linjene.
b) Begrunn at Karen er en realistisk novelle. Da må du først ha en oversikt over typiske trekk i realismen. Tendens? Problemer under debatt? Synsvinkelbruk? Personbeskrivelse? Miljøskildring?
Eks: Hennes blå hvergarnskjole var blitt for trang for henne, så halslinningen skar seg litt inn og dannet en liten fold i huden på halsen nedenunder håret”. Dette viser oss at hun er gravid.
Fordypningsoppgave
I denne oppgaven har jeg valgt å ta utgangspunktet i boka "Trøkk" som er boka bak filmen "Precious", og gå fra bok til film. Sammenlikne disse.
Henrik WergelandHenrik Arnold Wergeland var en norsk forfatter. Født i Kristiandsand 17. juni i 1808, og død i Christiania 12. juli 1845. Han regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene, men var han egentlig det?Han var ikke bare en forfatter. Han var også folkelærer, omsorgsarbeider og engasjerte seg selv og hjalp undertrykte folk i Polen, Irland og Brasil i selvstendighetskamper. Dette var fordi han var veldig opptatt av at alle skulle ha frihet og selvstendighet. Han hjalp til med dette på Eidsvoll i Norge, og han ville hjelpe andre land til å oppnå det samme.
Han var også sterkt engasjert i jødesaken, paragraf 2 i grunnloven, der det sto at ingen jøder eller jesuitter hadde adgang til landet. Han var misførnøyd med dette fordi at han mente at alle skulle ha full religionsfrihet, altså at alle religioner skulle ha tilgang til å komme inn til landet. Og at paragrafen sto i strid med kristen nestekjærlighet. Han foreslo grunnlovsforandring i 1839. Den dag i dag legger norske jøder ned en krans ved Wergelands grav 17. mai. 17. maifeiringen med barnetog er forøvrig også Henrik Wergelands fortjeneste- det var han som startet denne tradisjonen! Den kjente "Vi ere en nasjon vi med" er det han som har skrevet. Folkemengden som fulgte kisten hans til graven var den største til da ved noen begravelse i Norge.
Etter å ha skrevet å lest om dette vil jeg konkludere med at påstanden om Henrik Wergeland er riktig. Uten han hadde nok ikke Norge vært som det er i dag.
Henrik Wergelands viktigste verk:
DIGTE, FØRSTE RING, 1829
SKABELSEN, MENNESKET OG MESSIAS, 1830
SPANIOLEN, 1833
DIGTE, ANNEN RING, 1833
BARNEMORDERSKEN; SKUESPILL, 1835
CAMPBELLERNE, 1838
POESIER, 1838
JAN VAN HUYSUMS BLOMSTERSTYKKE, 1840
SVALEN, 1841
NORGES KONSTITUSJONS HISTORIE, 1841-43
JØDESAGEN I DET NORSKE STORTHING, 1842
JØDEN, 1842
DEN ENGELSKE LODS, 1844
JØDINDEN,1844
MENNESKET. EPISK DIKT, 1845
HASSELNØDDER, 1845Nettsteder med informasjon om Henrik Wergeland:
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergelandhttp://www.snl.no/Henrik_Wergeland
Tøm teksten s. 1543. a) Stikkord for tidsrommet 1800-1850:
- Fornorsking av språket.
- Grunnloven (1814).
- Romantikken i Europa fra 1790.
- Folkediktning.
- Klassisk byggestil.
b) Stikkord for tidsrommet 1850-1870:
- Poetisk realisme.
- Industrialisering.
- Utvandring.
- Uranisering.
4. - Sturm und Drang: (storm og følelser). Det var en tysk litterær ungdomsbevegelse som vendte seg mot opplysningstidens fornuftstro.
- Førromantikk: 1700-tallets romantikk ble kalt for førromantikken.
6. Den ene virkeligheten er den som man kan forklare, den har ting som kan tas på og forklares. Den andre virkeligheten er den man ikke kan se og forklare, men som er ideer og metafysikk. Hovedpersonen blr drept av de andre personene, sannsynligvis fordi de ikke ønsket å tro på det han sa, at den virkeligheten de trodde på ikke eksisterte og at den var feil. Kristendommen tror på en måte på den andre virkeligheten, at det er dit man kommer når man dør (himmelen).
8. På 1800-tallet malte mange kunstnere naturbilder, for eksempel Caspar David Friedrich i Tyskland. Noe av det særegne med 1800-tallsbilder er at de minner mye om hverandre. Både komposisjon, malemåte, stemning og idégrunnlag likner. Side om side med nasjonale malerier levde rosemalingen. Det var en landsens kunststart, utøvd av lokale kunstnere som gikk fra gård til gård og dekorerte tømmerstuer.
Tøm teksten s. 1311. Kodifisere: Sette sammen lover og regler for hvordan språket skal se ut og brukes.2. Purisme betyr enhet, og i språklig sammenheng vil det si at språket vårt ikke skal være for mye påvirket av andre språk, for eksempel engelsk.3. En norvagisme er et språklig trekk som er karakteristisk for norsk, en svesisme er tilsvarende for svensk, en anglisisme for engelsk og en romanisme for romanske språk (for eksempel fransk, spansk og italiensk).4. Patriotisme betyr fedrelandskjærlighet eller nasjonalisme, og uttrykket blir ofte brukt i forbindelse med at en trekker fram positive sider ved sitt lands folk, natur, kultur og historie.
Jeppe på bjerget
Filmen "Jeppe på bjerget" er en komedie av Ludvig Holberg fra klassisismens tid, utgitt i 1722. Mange hevder at det var Ludvig Holberg som skapte den klassiske litteraturen i Danmark-Norge. "Jeppe på bjerget" er en dansk komedie. Jeppe er en fattig alkoholisert bonde som bor på landet med sin kone Nille. Jeppe er redd for kona si som gir han pryl med det de kaller for ”Mester Eirik”, en stokk med en lærreim på enden. I stedet for å prøve å løse problemene med kona rasjonelt, fortrenger han dem med et voldsomt drikkeri. Baronen finner etter hvert Jeppe i en møkkedynge utenfor vertshuset. De bestemmer seg for å gjøre han til latter for underholdningens skyld. Da Jeppe våkner opp neste dag, spekulerer han på om han var kommet til paradis eller om han er levende, han endrer karakter fra å være undertrykket av alle og enhver til selv å bli undertrykker. Etter en rettssak ender Jeppe med å bli kastet tilbake til gjørma igjen. Handlingen presenteres kronologsk og strekkes neppe over stort mer enn et døgn. Filmen "Jeppe på bjerget" har mange av klassisismens trekk. Med denne komedien viser Ludvig Holberg helt klart at de store med makt gjorde narr av de små, som har var Jeppe. Forviklingene som fører til komiske episoder er når Jeppe våkner opp i baronens seng og tror at han er selveste baronen. Det mørke punktet er når han kommer tilbake til hverdagen, fortsatt fattig og uheldig, men også ledd ut av fordi han har blitt lurt. Kan vel ikke si at jeg synes filmen endte så godt med dette. Dersom vi sier at komedien er en sjanger hvor vi ler av hovedpersonen, mens vi i tragedien gråter med han, da er ”Jeppe på bjerget” en tragisk komedie. ”Jeppe på bjerget” følger ikke den klassiske strukturen helt, i og med at alle klassiske komedier skal ende godt, men ellers følger komedien den klassiske strukturen godt. Til tross for Jeppes tåpeligheter og negative sider har stykket vært svært populært blant publikum. Alt det komiske som skjer når Jeppe våkner opp i baronens seng har moret mange, samtidig som alvorlige undertoner er tilstedet. Ludvig Holberg viser med denne komedien hvordan samfunnet antageligvis hadde blitt om det hadde blitt styrt av hvilken som helst person. Han viser at en slik person burde være viljesterk, og liberal mot folket sitt, desto mindre burde man være en kåt fyllik som er grisk på penger!
South Park
Komedien er en gammel sjanger. Aristoteles skrev om komedien tre hundre år før Kristus, og sjangeren har selvsagt forandret seg mye siden den gang. Nå ser vi komedie mest på TV, da heter det sit-com (situasjonskomedie). Nå skal jeg vurdere likheter med klassiske komedier og bruke komediebegreper for å beskrive TV-serien "South Park".
South Park er en amerikansk animasjonsserie. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, for spøking med tabulagte og aktuelle emner og for sine surrealistiske skildringer. Vi følger en vennegjeng gjennom dagligdagse gjøremål og deres hverdagsliv. Serien følger fire niåringer i den lille fjellbyen South Park. Personene og handlingen er overdrevet, men hver episode har et formål med at tilskuerne skal lære noe, eller i hvert fall få noe å tenke på, vi kan derfor si at "South Park" er en satire. Ludvig Holdberg skrev også mye satire i sin tid. Store deler av "South Park" er også bygget på svart komedie, altså at det blir laga humor av normalt alvorlige emner, som vold, drap, terror osv. Det var imidlertid ikke alle på Holdbergs tid som likte kritikken som ble fremmet i komediene, særlig politiske og geistlige maktmennesker reagerte. Ofte er det mye ironi i serien. Personene trekkes inn i overraskende situasjoner hvor deres personligheter fører til komikk. Den klassiske karakterkomedien fungerer på samme måte. I komediene bruker Holdberg humor for å påpeke uheldige og kritikkverdige egenskaper ved mennesker og samfunn. Komediene på denne tiden ble mye spilt gjennom teater. Tilskuerne lo av karakterene og intrigene, men kjente seg også igjen i stykkene, slik at de lærte noe om seg selv.