mandag 17. januar 2011

South Park

Komedien er en gammel sjanger. Aristoteles skrev om komedien tre hundre år før Kristus, og sjangeren har selvsagt forandret seg mye siden den gang. Nå ser vi komedie mest på TV, da heter det sit-com (situasjonskomedie). Nå skal jeg vurdere likheter med klassiske komedier og bruke komediebegreper for å beskrive TV-serien "South Park".

South Park er en amerikansk animasjonsserie. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, for spøking med tabulagte og aktuelle emner og for sine surrealistiske skildringer. Vi følger en vennegjeng gjennom dagligdagse gjøremål og deres hverdagsliv. Serien følger fire niåringer i den lille fjellbyen South Park. Personene og handlingen er overdrevet, men hver episode har et formål med at tilskuerne skal lære noe, eller i hvert fall få noe å tenke på, vi kan derfor si at "South Park" er en satire. Ludvig Holdberg skrev også mye satire i sin tid. Store deler av "South Park" er også bygget på svart komedie, altså at det blir laga humor av normalt alvorlige emner, som vold, drap, terror osv. Det var imidlertid ikke alle på Holdbergs tid som likte kritikken som ble fremmet i komediene, særlig politiske og geistlige maktmennesker reagerte. Ofte er det mye ironi i serien. Personene trekkes inn i overraskende situasjoner hvor deres personligheter fører til komikk. Den klassiske karakterkomedien fungerer på samme måte. I komediene bruker Holdberg humor for å påpeke uheldige og kritikkverdige egenskaper ved mennesker og samfunn. Komediene på denne tiden ble mye spilt gjennom teater. Tilskuerne lo av karakterene og intrigene, men kjente seg også igjen i stykkene, slik at de lærte noe om seg selv.

Komediar frå Aristofanes til tv-alderen

Satire: Satirisk komedie kritiserer noe ved å latterliggjøre det. Det kan være et formål at tilskuerne skal lære noe, eller i alle fall få noe å tenke på.

Lystspill: Lystspill eller ren komedie skal først og fremst more og vekke latter uten baktanker. Denne type komedie har ikke noe formål, de fleste romantiske komediene hører til denne gruppa.

Svart komedie: Her blir det laga humor av normalt alvorlige emner, som drap, vold, krig, frykt, terror, sykdom osv. Og det ender som regel ikke godt. Ofte er det mye ironi. South Park er et eksempel.

Commedia dell’arte: Det kunne være på åtte-ti personer, både menn og kvinner. De hadde ofte ikke noe ferdig manus, men improviserte over en løs rekkefølge av komiske scener som var notert ned i et scenario. Skuespillerne måtte være gode, og de spesialiserte seg ofte på èn rollefigur.

Lavkomikk: Komisk på en grov eller plump måte.

onsdag 5. januar 2011

Opplysningstida og Ludvig Holberg

1. Hvorfor kalles perioden "opplysningstida"?

Opplysningstida har fått navnet etter at de under denne perioden var opptatt av fornuft og det å tilegne seg kunnskaper. Det ble her også lagt stor vekt på å spre kunnskap til stadig flere mennesker.

2. Hva var hovedtrekkene i opplysningstida?

Hovedtrekkene i opplysningstida var at det først og fremst var en periode med stor framgang og frigjøring, filosofer og forfattere
utformet de prinsippene som dannet grunnlaget for moderne demokrati, nemlig menneskerettighetsprinsippene. I tilegg kjennetegnes opplysningstiden med:
- Tekster ble skrevet ned.
- Filosofer og forfattere utformet menneskerettighetene.
- Konflikt mellom tro og tvil og mellom fornuft og følelser.
- Rasjonalisme:
Sterk tro på at fornuften kan forstå alt.
- Empirisme:
Fornuften og erkjennelsen skal baseres på erfaringer – ikke på religiøs tro.
- Økt seksualisme:
Religiøse regler og tro skal ikke lenger danne grunnlaget for politikk og samfunnsliv.
- Framskrittsoptimisme: T
ro på at økt kunnskap vil føre til framskritt for menneskene.
- Like rettigheter: Menneskerettighetene slår fast at alle er like mye verdt og skal ha like rettigheter.

3) Vil du si at tankene fra opplysningstida gjelder fortsatt i dag? Begrunn!
Ja, jeg vil si at tankene fra opplysningstida fortsatt gjelder idag, dette gjelder spesielt når det kommer til religion. Religion ble en mindre del av livene til folk, slik er det også for mange idag i forhold til hva det gjorde for 100 år siden. Etter at religion ble mindre viktig i gjorde det slik at fornuft og erfaring, det vitenskapelige, fikk en mye større rolle i dagens samfunn. Folkene begynte å tro mere på forskningen, det man hadde et konkret svar på. Selvsagt er det noen som fortsatt har en sterk tro, men flere og flere velger å tro på det som kan bevises. Følelsene på 1700-tallet var viktige, akkurat som idag. Fantasi var og er fortsatt populært, og vi er veldig flinke til å utdype det vi føler. Media legger stor vekt på fantasi, både på film og i bøker, og veldig mange er interessert i fantasi og det å ”drømme” seg litt bort fra virkeligheten. Tankene som ble gjort rundt menneskerettighetsprinsippene på opplysningstiden dannet grunnlag for demokratiet, noe som i dag er veldig viktig i vårt samfunn.

Ludvig Holberg

Ludvig Holberg en dansk-norsk felleslitteraturens mest mangfoldige forfatter som ble født 3. desember 1684 i Bergen. Han studerte i København og bodde i Danmark mesteparten av sitt voksne liv hvor han også døde. Han skrev mye forskjellig, og produserte mye. Han var professor innenfor flere ting, og ble etterhvert forfatter. Holberg bidro til den utviklinga som vitenskapen fikk i opplysningstida. Han er kjent som komediens mester, og etterhvert ble komediene hans satt opp som teaterstykker. Ludvig Holberg spilte en viktig rolle under tiden han levde og han blir aldri glemt enten vi kaller han dansk, norsk eller europeisk forfatter.
Forfatterskapet hans:
Han har skrevet mest komedier, av dem er kanskje Jeppe paa bierget og Erasmus Montanus de mest kjente, men han skrev også dikt, romaner, essayer og vitenskaplige bøker.

tirsdag 7. desember 2010

Petter Dass 1646-1707

Petter (Pettersen) Dass var en norsk teolog og dikter. Han ble født i 1646, sannsynligvis på Nord-Herøy. Dikterpresten Petter Dass spiller en sentral plass i vår kulturhistorie. Som dikter framstår han som den mest betydelige ved siden av Thomas Kingo i vår felles dansk/norske litteraturhistorie i siste del av 1600-tallet.
Han var sogneprest til Alstahaug i Nordland. Bortsett fra de årene Petter Dass studerte i Bergen og i København, bodde han hele livet sitt i Nordland. Dass er mest kjent for salmen "Herre gud! Dit dyre Navn og Ære", og for det tidligere topografiske verket "Nordlands Trompet" som beskriver landsdelen. Han skrev også en rekker kirkelige leilighetsviser, salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers. Gjennom dette har
Petter Dass i mer tre hundre år vært en levende forfatter. Få andre diktere fra hans samtid kan vise til samme vedvarende oppmerksomhet.

Jeg hos dig var i min fremvoxende aar
Gik blandt din Ungdom i Skole,

En Moder for mig, og for andre du var,
Jeg sled paa dine Gader Skoesole...

Bortsett fra folkelivsskildringen "Den Norske Dale-Viise", ble ingen av verkene hans trykket i hans egen levetid. Tekstene imidlertid spredt i avskrifter. Når tekstene først ble trykt, ble de meget populære og kom i stadig nye utgaver.
Dass skriver på dansk, men legger inn norvagismer når han skal beskrive forhold som dansk språk ikke har uttrykk for. Petter Dass opptrer også som kulturhistorisk ikon. Han er blitt tildelt rollen som en kulturell samlingsfigur, en identitetsmessig referanse, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Fortsatt vekker Petter Dass sin diktning interesse og bidrar med impulser i viktige kultur- og verdispørsmål. 17. august 1707 dør Petter Dass. Gravstedet hans er ikke kjent idag, men sannsynligvis ble han gravlagt i Alstahaug kirke.

mandag 6. desember 2010

Barokken

Barokken er en navnet på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak fra 1600-1700 tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk, detaljer og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Barokken begynte på 1600 tallet i Roma og spredte seg til resten av Europa med støtte fra den katolske kirke. Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysom askese i renesanssen. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.



tirsdag 30. november 2010

Handlingsreferat av boka "Mercedes".

Boka er om ein gut med namnet Pål som bor på ein aude øy med sin far og sin mor. Boka byrjar med at det var jul, og vi får høyre om familietrøbbel heime hos Pål. Vi finn fort ut at faren hans ikkje er heilt normal, og at han slit psykisk. Heilt i byrjinga av boka 2. juledag drog mora bort. Ho berre gjekk ut, utan å seie nokre ting om der ho skulle. Pål lurte lengje på kor det hadde vorte av mora si, medan faren eigenleg endå ikkje heilt hadde skjønt kva som hadde hendt. Heime hadde dei ein eigen butikk der dei selde bøkar om antikvariat.

4. juledag avgjer Pål seg for å kome seg ut litt, han tek bussen inn til sentrum og går av ved ein populær snackbar, der han endeleg skal ete noko anna enn julemat. På snackbaren vart han kjent med ei jente som heitar Mercedes. Dei gjekk no saman nedover gata og fann ut at dei like gjerne kunne dra innom kinoen saman.
Eit bel etter at Pål hadde kome heim igjen kom det ein kunde inn i butikken dems som heitar Fred, han byrja å stjele med seg mange bøker. Han bere fortsette å tek med seg bøkar heilt til faren til Pål kom med ein hammar i handa, og slo han ned. Dei tok han med seg i bagasjerommet på bilen hans og køyrde han på søppelfyllinga. På kvelden fann faren til Pål ut at Pål skulle få ta over butikken etter kvart, men at han frå neste dag skulle byrje å jobbe som foretningsmann i staden for å fortsetje på skulen igjen etter nyttår.

Neste dag hadde Pål ein avtale om at han skulle møte mora si på kaféen Molviks Conditori. Mor fortalde han at ho ikkje kom til å flytte heim igjen. Ho klarte ikkje meir av problema til faren. Same dagen møtte Pål jenta Mercedes på same stad som han møtte ho på sist, altså på snackbaren. Dei åt ein hamburger kvar, også drog dei opp på Drakehagen for å snakke. Pål vart med Mercedes heim. Pål fann fort ut at ho ikkje hadde nokre særleg normale foreldre ho heller. Faren hennar med namnet Kjell dreiv å slo Mercedes, medan mora ikkje gjorde noko med det. Ho sto berre å suttera kvar gong det skjedde. Mercedes flyttar difor inn hos Pål etter kvart.

Nyttårsaften hadde allereie vore, og dagen kom då Kjell som var ste faren til Mercedes kom innom butikken heime hos Pål. Han var fly forbanna og sa til Pål at han måtte ikkje tru at Mercedes kunne gøyme seg her. Men det tok ikkje lange tida før også han låg sidelengs utover golvet. Faren til Pål sto nøgt med hammaren heva, nett som forrige gong. Nett som det var køyrde dei også han på søppelfyllinga, akkurat som forrige gong. Men denne gongen var det i dei sin eigen bil.

Seinare på dagen møtte Pål tilfeldigvis mora si, og ho viste han der ho heldt til. Det var i ein bokhandel, ho hadde fått sin eiga "Hilde bokhandel" som ho dreiv med venninna Molla. Då Pål kom heim igjen var huset heilt tomt. Ingen Mercedes og heller ingen far å kome heim til. Etter eit lite bel ringte telefonen, og det var frå sjukehuset. Stemmen i telefonen fortalde at dei hadde vore å henta faren, altså fordi han var psykisk sjuk og at han ikkje kunne bu heime lengre etter å ha slått ned to stykke med hamar og køyrt dei på søppelfyllinga. Pål var heilt åleine heilt til Mercedes plutseleg dukka opp midt på natta. Ho var iskald, såg dei laga kakao og sette seg i badekaret. Morgonen etterpå var ho borte igjen.

Boka avsluttar med at dei finn Mercedes i eit gammalt lagerbygg nede ved jarnbana. Ho hadde straks vorte køyrt på sjukehuset og ho hadde akkurat klart å nemne namnet sitt før ho hadde vorte borte i sitt eige mørke. Pål var innom sjukehuset kvar dag, omtrent heile tida. Han hadde det ikkje lett for tida. Han byrja aldri på skulen igjen etter nyttår, og måtte no drive butikken sjølv.

mandag 29. november 2010

Nynorsk

Eg valde boka
"Mercedes" av Ragnar Hovland.