torsdag 26. april 2012

Det moderne prosjekt


Oppgave 1.
- tanken om at verden stadig forandrer seg til noe bedre
- troen på at verden går fremover begynte for alvor på slutten av 1600-tallet
- se kritisk på det gamle og undersøke det på nytt ved hjelp av fornuften
- avsløre fordommer og nedarvede løgner
- store fremskritt i teknologi og vitenskap fører til at ideen blir større utover 1700-tallet
- urbanisering, industrialisering og begynnende kapitalistisk økonomi endrer tilværelsen til folk flest
- utvikling av demokrati og tanker om menneskerettigheter
- kirken og religionen får mindre å si
- religionen blir mer personliggjort
- individualisme
- fler kan delta i samfunnsdebatten og fleres meninger og synspunkter kommer fram
- begynner å stille spørsmål til vedtatte sannheter
- "Hva skal avgjøre hva som er rett?"
- tillit til fornuften, søk etter sannhet og troen på fremskritt
 
Oppgave 2.
- Det moderne prosjektet begynte på 1500-tallet og har vart frem til i dag. Det handler om at verden stadig er i forandring og at disse forandringene er til det bedre. Samfunnet blir mer moderne, noe som ses på som positivt. Nå begynte folk å se kritisk på det som var gjort og brukte heller fornuften til nye undersøkelser. 

Oppgave 3.
Jeg vil si at det på en måte er en kritikk av det moderne prosjekt. Det har ikke gått så bra som man trodde, selv om vi sitter med mer kunnskap nå enn før. Troen på framskritt har blitt mindre, og vi ser nå hvor ødeleggende teknologien kan være.

Oppgave 4.
Har dessverre sett veldig få filmer i det siste, men ville tro at de fleste filmer i dag har med det moderne prosjekt i en eller annen form. Det moderne prosjekt er jo tross alt grunnlaget for hele den vestlige kultur og tankemåte, og det vil derfor være logisk å tenke at de fleste filmer er i tråd med det moderne prosjekt.

tirsdag 6. desember 2011

Begrepsforklaring

Modernismen er en eksperimentering både i form og innhold i alle sjangerer. Det kan oppfattes som en reaksjon på et moderne samfunn i rask endring, der kjente verdisystemer og samfunnsformer holder på å gå i oppløsning. Det er en tidsepoke fra midten av 1800-tallet til 1920-tallet i Europa, og med et høydepunkt rundt den første verdenskrigen. Modernismen i Norge varte fra rundt 1950-tallet. Ellers i Europa får modernsmen større betydning. Ordet modernisme brukes både som stilbetegnelse og som samlebegrep for et knippe ideer og holdninger.
Mens det moderne prosjekt varte fra opplysningstiden via realismen og til i dag. Det er en dominerende filosofisk. Filosofen Francis Bacon regnes som fundamentet i denne retningen med setningen "Kunnskap er makt". Det moderne prosjekt dreier seg i all hovedsak om å strekke seg etter friheten, fornuften, opplysning og fremskrittet.
Moderne betyr nylig. Det er det som tid en hver tid er det nye i samfunnet, med tanke på klesstiler, moderne litteratur osv.

søndag 27. november 2011

Knut Hamsun

Knut Hamsun er en norsk forfatter. Han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og for mange står han for opphavet til den moderne romanen. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920.
Hamsuns forfatterskap strekker seg over mer enn 70 år og viser variasjon med hensyn til tema, ståsted og miljø. Han utga flere enn 20 romaner, diktsamlingen Det vilde Kor
, noveller, noen lite spilte skuespill, en reiseskildring og noen essay og debattartikler i dagspressen.

Hamsun skrev på riksmål og førte et rikt språk med mange dialekttalende ord og vendinger. I det tidligere forfatterskapet i 1890-årene er stilen prosalyrisk og teksten konsentrerer seg om subjektive opplevelser, mens de senere romanene gir en bredere skildring av den ytre virkelighet. Utover i forfatterskapet, for eksempel i Børn av Tiden er det sterke innslag av satirisk utlevering av personene og polemiske karakteristikker av samtiden.

tirsdag 13. september 2011

Alexander Kielland

Oversikt over Kiellands forfatterskap:


Noveller:

• Novelletter, 1879.
• Nye Novelletter, 1880.

• To Novelletter fra Danmark, 1882; inneholder ”Trofast” og ”Karen”.

Romaner:

• Garman og Worse, 1880.
• Arbeidsfolk, 1881.
• Else, 1881.

• Skipper Worse, 1882 (frittstående fortsettelse av Garman og Worse (men handling fra tiden før Garman og Worse).

• Gift, 1883.

• Fortuna, 1884 (frittstående fortsettelse av Gift).
• Sne, 1886.
• Sankt Hans Fest, 1887 (frittstående fortsettelse av Fortuna).
• Jacob, 1891.


Skuespill:

• Paa Hjemvejen, 1878.

• Hans Majestæts Foged, 1880.

• Det hele er ingenting, 1880.

• Tre par, 1886.

• Bettys formynder, 1887.

• Professoren, 1888.


Essays:

• Forsvarssagen, 1890.

• Mennsker og dyr, 1891.

• Omkring Napoleon, 1905.


Brev:

• Brev 1869-1906, 4 bind, 1978-1981.


1. Komposisjon
a) Novella forteller tre historier, hvilke? Referer kort hva som skjer i de tre historiene.

Historien om Karen og Anders postkar handler om Karen som er ei nydelig jente som jobber som servitør på Krarup Kro. Alle synes det er noe mystisk over henne, det virket alltid som hun ventet på noe. Hun er som regel flink med jobben sin, men hver gang postmannen kommer innom så surrer hun det til. Indirekte får vi etterhvert på en måte vite vite at hun har et forhold til postføreren, og at hun er gravid. Karen får vite etter å ha lytta på en samtale inne på kroa, at postføreren er gift og har to barn. Karen blir forvirra og blir usikker på hva hun skal gjøre, og det ender med at hun tar selvmord bak Krarup kro. Det er ingen som skjønner hvorfor hun gjorde det, bortsett fra postføreren selv.

Historien om haren og reven handler om at reven jakter på haren, og føler hele tiden at den har overtaket. Men dette varer bare helt til haren plutselig blir borte av et plask, og reven står der og undrer seg over hva som har skjedd.

Historien om vinden handler om at vi blir fulgt med den til Krarup Kro. Tempoet til vinden refererer spenningen i de to andre parallellhistoriene.

b) Hva er sammenhengene mellom historiene?

Det er vinden som styrer tempoet i de to parallellhistoriene. Historien og haren og reven er et bilde av hvordan postføreren lurer Karen, reven tror han har overtaket. Haren får på en måte et hint, altså plasket, og Karen overhører samtalen på kroa, løper av sted og ender med å ta selvmord. Dermed står både haren og postføreren igjen å undre over hva som har skjedd.

2. Innhold

a) Gi en karakteristikk av Karen. Er det noe i hennes vesen som antyder katastrofe?

Karen er en ung, vakker pike som arbeider på Krarup Kro. Alle som er innom ser på henne med varme øyne. De ser på henne som en liten, stille og alvorlig pike som gjør jobben sin som ingen andre kan. Om det er noe i hennes vesen som kan antyde til katastrofe så må det være at hun virker litt bortenfor i blant, og er på en måte ikke helt til stedet.

b) Hvor i teksten finner vi de første antydningene om at postføreren og Karen har et forhold?

Man får tidlig et hint i teksten om at klærne hennes begynner å bli for små, at hun er gravid. Hun virker ventende i arbeidet hun gjør, men samtidig klarer hun å holde roen. Postføreren er veldig ivrig etter å komme seg til kroa, det skjønner man når postkaren utbryter: "Det var dog et fandens jag han alltid har for å komme til Krarup Kro". Både postføreren og Karen forsvinner en stund når postføret ankommer kroa.

c) Hva forteller oss at Karen tar sitt eget liv?

Det fortelles om en tolvgrav som ligger bak Krarup Kro. Da Karen får vite om postførerens familie, løper hun fortvilet og forvirret av sted ut i heden. Haren hører plutselig et plask, noe som kan tyde på at Karen hoppet i torvgraven med de dype farlige hullene og druknet.

3. Virkemidler:

a) Hvilke virkemidler bruker Kielland i fortellingen om reven og haren? Om vinden? Hvilken funksjon har de i novella?
Jeg tror at han bruker de i novella for å vise et annet bilde av historien om Karen og postføreren. Haren og reven er typiske fiender som vi vet fra før at det ofte blir problemer av. Vinden brukes for å bygge opp steminingsnivået, og føler begge historiene. Vi merker at den endrer styrke og snur og vender seg der hvor historien tar nye vendinger.

b) Kommenter første og siste setning.

Første og siste setning i historien er lik; ”Det var en gang i Krarup Kro en pike som het Karen – ”. Historien gjenfortelles. Jeg mener at Kielland bruker dette for å vise folk at dette er en historie som vil gi folk ettertanker.

4. Typisk Kielland?

a) Kielland var en mester i antydningens kunst; alt det vesentlige ble bare antydet. Gi eksempler på dette fra Karen.

Vi får aldri vite hva som egentlig foregår oppe i hodet til Karen. Kielland skriver aldri direkte eller helt konkret hva han vil få fram i historien, men antyder hele veien med andre ord. Det er mye skrevet mellom linjene.

b) Begrunn at Karen er en realistisk novelle. Da må du først ha en oversikt over typiske trekk i realismen. Tendens? Problemer under debatt? Synsvinkelbruk? Personbeskrivelse? Miljøskildring?
Eks: Hennes blå hvergarnskjole var blitt for trang for henne, så halslinningen skar seg litt inn og dannet en liten fold i huden på halsen nedenunder håret”. Dette viser oss at hun er gravid.

torsdag 1. september 2011

Fordypningsoppgave

I denne oppgaven har jeg valgt å ta utgangspunktet i boka "Trøkk" som er boka bak filmen "Precious", og gå fra bok til film. Sammenlikne disse.

mandag 14. mars 2011


Henrik Wergeland

Henrik Arnold Wergeland var en norsk forfatter. Født i Kristiandsand 17. juni i 1808, og død i Christiania 12. juli 1845. Han regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene, men var han egentlig det?

Han var ikke bare en forfatter. Han var også folkelærer, omsorgsarbeider og engasjerte seg selv og hjalp undertrykte folk i Polen, Irland og Brasil i selvstendighetskamper. Dette var fordi han var veldig opptatt av at alle skulle ha frihet og selvstendighet. Han hjalp til med dette på Eidsvoll i Norge, og han ville hjelpe andre land til å oppnå det samme.

Han var også sterkt engasjert i jødesaken, paragraf 2 i grunnloven, der det sto at ingen jøder eller jesuitter hadde adgang til landet. Han var misførnøyd med dette fordi at han mente at alle skulle ha full religionsfrihet, altså at alle religioner skulle ha tilgang til å komme inn til landet. Og at paragrafen sto i strid med kristen nestekjærlighet. Han foreslo grunnlovsforandring i 1839. Den dag i dag legger norske jøder ned en krans ved Wergelands grav 17. mai. 17. maifeiringen med barnetog er forøvrig også Henrik Wergelands fortjeneste- det var han som startet denne tradisjonen! Den kjente "Vi ere en nasjon vi med" er det han som har skrevet. Folkemengden som fulgte kisten hans til graven var den største til da ved noen begravelse i Norge.

Etter å ha skrevet å lest om dette vil jeg konkludere med at påstanden om Henrik Wergeland er riktig. Uten han hadde nok ikke Norge vært som det er i dag.

Henrik Wergelands viktigste verk:

DIGTE, FØRSTE RING, 1829
SKABELSEN, MENNESKET OG MESSIAS, 1830
SPANIOLEN, 1833
DIGTE, ANNEN RING, 1833
BARNEMORDERSKEN; SKUESPILL, 1835
CAMPBELLERNE, 1838
POESIER, 1838
JAN VAN HUYSUMS BLOMSTERSTYKKE, 1840
SVALEN, 1841
NORGES KONSTITUSJONS HISTORIE, 1841-43
JØDESAGEN I DET NORSKE STORTHING, 1842
JØDEN, 1842
DEN ENGELSKE LODS, 1844
JØDINDEN,1844
MENNESKET. EPISK DIKT, 1845
HASSELNØDDER, 1845


Nettsteder med informasjon om Henrik Wergeland:

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland

http://www.snl.no/Henrik_Wergeland

mandag 7. mars 2011

Tøm teksten s. 154

3. a) Stikkord for tidsrommet 1800-1850:
- Fornorsking av språket.
- Grunnloven (1814).
- Romantikken i Europa fra 1790.
- Folkediktning.
- Klassisk byggestil.

b) Stikkord for tidsrommet 1850-1870:
- Poetisk realisme.
- Industrialisering.
- Utvandring.
- Uranisering.

4. - Sturm und Drang: (storm og følelser). Det var en tysk litterær ungdomsbevegelse som vendte seg mot opplysningstidens fornuftstro.
- Førromantikk: 1700-tallets romantikk ble kalt for førromantikken.

6. Den ene virkeligheten er den som man kan forklare, den har ting som kan tas på og forklares. Den andre virkeligheten er den man ikke kan se og forklare, men som er ideer og metafysikk. Hovedpersonen blr drept av de andre personene, sannsynligvis fordi de ikke ønsket å tro på det han sa, at den virkeligheten de trodde på ikke eksisterte og at den var feil. Kristendommen tror på en måte på den andre virkeligheten, at det er dit man kommer når man dør (himmelen).

8. På 1800-tallet malte mange kunstnere naturbilder, for eksempel Caspar David Friedrich i Tyskland. Noe av det særegne med 1800-tallsbilder er at de minner mye om hverandre. Både komposisjon, malemåte, stemning og idégrunnlag likner. Side om side med nasjonale malerier levde rosemalingen. Det var en landsens kunststart, utøvd av lokale kunstnere som gikk fra gård til gård og dekorerte tømmerstuer.

lørdag 12. februar 2011

Tøm teksten s. 131

1. Kodifisere: Sette sammen lover og regler for hvordan språket skal se ut og brukes.

2. Purisme betyr enhet, og i språklig sammenheng vil det si at språket vårt ikke skal være for mye påvirket av andre språk, for eksempel engelsk.

3. En norvagisme er et språklig trekk som er karakteristisk for norsk, en svesisme er tilsvarende for svensk, en anglisisme for engelsk og en romanisme for romanske språk (for eksempel fransk, spansk og italiensk).

4. Patriotisme betyr fedrelandskjærlighet eller nasjonalisme, og uttrykket blir ofte brukt i forbindelse med at en trekker fram positive sider ved sitt lands folk, natur, kultur og historie.

torsdag 3. februar 2011


Jeppe på bjerget

Filmen "Jeppe på bjerget" er en komedie av Ludvig Holberg fra klassisismens tid, utgitt i 1722. Mange hevder at det var Ludvig Holberg som skapte den klassiske litteraturen i Danmark-Norge.


"Jeppe på bjerget" er en dansk komedie. Jeppe er en fattig alkoholisert bonde som bor på landet med sin kone Nille. Jeppe er redd for kona si som gir han pryl med det de kaller for ”Mester Eirik”, en stokk med en lærreim på enden. I stedet for å prøve å løse problemene med kona rasjonelt, fortrenger han dem med et voldsomt drikkeri. Baronen finner etter hvert Jeppe i en møkkedynge utenfor vertshuset. De bestemmer seg for å gjøre han til latter for underholdningens skyld. Da Jeppe våkner opp neste dag, spekulerer han på om han var kommet til paradis eller om han er levende, han endrer karakter fra å være undertrykket av alle og enhver til selv å bli undertrykker. Etter en rettssak ender Jeppe med å bli kastet tilbake til gjørma igjen. Handlingen presenteres kronologsk og strekkes neppe over stort mer enn et døgn.

Filmen "Jeppe på bjerget" har mange av klassisismens trekk. Med denne komedien viser Ludvig Holberg helt klart at de store med makt gjorde narr av de små, som har var Jeppe. Forviklingene som fører til komiske episoder er når Jeppe våkner opp i baronens seng og tror at han er selveste baronen. Det mørke punktet er når han kommer tilbake til hverdagen, fortsatt fattig og uheldig, men også ledd ut av fordi han har blitt lurt. Kan vel ikke si at jeg synes filmen endte så godt med dette. Dersom vi sier at komedien er en sjanger hvor vi ler av hovedpersonen, mens vi i tragedien gråter med han, da er ”Jeppe på bjerget” en tragisk komedie. ”Jeppe på bjerget” følger ikke den klassiske strukturen helt, i og med at alle klassiske komedier skal ende godt, men ellers følger komedien den klassiske strukturen godt.

Til tross for Jeppes tåpeligheter og negative sider har stykket vært svært populært blant publikum. Alt det komiske som skjer når Jeppe våkner opp i baronens seng har moret mange, samtidig som alvorlige undertoner er tilstedet. Ludvig Holberg viser med denne komedien hvordan samfunnet antageligvis hadde blitt om det hadde blitt styrt av hvilken som helst person. Han viser at en slik person burde være viljesterk, og liberal mot folket sitt, desto mindre burde man være en kåt fyllik som er grisk på penger!

mandag 17. januar 2011

South Park

Komedien er en gammel sjanger. Aristoteles skrev om komedien tre hundre år før Kristus, og sjangeren har selvsagt forandret seg mye siden den gang. Nå ser vi komedie mest på TV, da heter det sit-com (situasjonskomedie). Nå skal jeg vurdere likheter med klassiske komedier og bruke komediebegreper for å beskrive TV-serien "South Park".

South Park er en amerikansk animasjonsserie. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, for spøking med tabulagte og aktuelle emner og for sine surrealistiske skildringer. Vi følger en vennegjeng gjennom dagligdagse gjøremål og deres hverdagsliv. Serien følger fire niåringer i den lille fjellbyen South Park. Personene og handlingen er overdrevet, men hver episode har et formål med at tilskuerne skal lære noe, eller i hvert fall få noe å tenke på, vi kan derfor si at "South Park" er en satire. Ludvig Holdberg skrev også mye satire i sin tid. Store deler av "South Park" er også bygget på svart komedie, altså at det blir laga humor av normalt alvorlige emner, som vold, drap, terror osv. Det var imidlertid ikke alle på Holdbergs tid som likte kritikken som ble fremmet i komediene, særlig politiske og geistlige maktmennesker reagerte. Ofte er det mye ironi i serien. Personene trekkes inn i overraskende situasjoner hvor deres personligheter fører til komikk. Den klassiske karakterkomedien fungerer på samme måte. I komediene bruker Holdberg humor for å påpeke uheldige og kritikkverdige egenskaper ved mennesker og samfunn. Komediene på denne tiden ble mye spilt gjennom teater. Tilskuerne lo av karakterene og intrigene, men kjente seg også igjen i stykkene, slik at de lærte noe om seg selv.

Komediar frå Aristofanes til tv-alderen

Satire: Satirisk komedie kritiserer noe ved å latterliggjøre det. Det kan være et formål at tilskuerne skal lære noe, eller i alle fall få noe å tenke på.

Lystspill: Lystspill eller ren komedie skal først og fremst more og vekke latter uten baktanker. Denne type komedie har ikke noe formål, de fleste romantiske komediene hører til denne gruppa.

Svart komedie: Her blir det laga humor av normalt alvorlige emner, som drap, vold, krig, frykt, terror, sykdom osv. Og det ender som regel ikke godt. Ofte er det mye ironi. South Park er et eksempel.

Commedia dell’arte: Det kunne være på åtte-ti personer, både menn og kvinner. De hadde ofte ikke noe ferdig manus, men improviserte over en løs rekkefølge av komiske scener som var notert ned i et scenario. Skuespillerne måtte være gode, og de spesialiserte seg ofte på èn rollefigur.

Lavkomikk: Komisk på en grov eller plump måte.

onsdag 5. januar 2011

Opplysningstida og Ludvig Holberg

1. Hvorfor kalles perioden "opplysningstida"?

Opplysningstida har fått navnet etter at de under denne perioden var opptatt av fornuft og det å tilegne seg kunnskaper. Det ble her også lagt stor vekt på å spre kunnskap til stadig flere mennesker.

2. Hva var hovedtrekkene i opplysningstida?

Hovedtrekkene i opplysningstida var at det først og fremst var en periode med stor framgang og frigjøring, filosofer og forfattere
utformet de prinsippene som dannet grunnlaget for moderne demokrati, nemlig menneskerettighetsprinsippene. I tilegg kjennetegnes opplysningstiden med:
- Tekster ble skrevet ned.
- Filosofer og forfattere utformet menneskerettighetene.
- Konflikt mellom tro og tvil og mellom fornuft og følelser.
- Rasjonalisme:
Sterk tro på at fornuften kan forstå alt.
- Empirisme:
Fornuften og erkjennelsen skal baseres på erfaringer – ikke på religiøs tro.
- Økt seksualisme:
Religiøse regler og tro skal ikke lenger danne grunnlaget for politikk og samfunnsliv.
- Framskrittsoptimisme: T
ro på at økt kunnskap vil føre til framskritt for menneskene.
- Like rettigheter: Menneskerettighetene slår fast at alle er like mye verdt og skal ha like rettigheter.

3) Vil du si at tankene fra opplysningstida gjelder fortsatt i dag? Begrunn!
Ja, jeg vil si at tankene fra opplysningstida fortsatt gjelder idag, dette gjelder spesielt når det kommer til religion. Religion ble en mindre del av livene til folk, slik er det også for mange idag i forhold til hva det gjorde for 100 år siden. Etter at religion ble mindre viktig i gjorde det slik at fornuft og erfaring, det vitenskapelige, fikk en mye større rolle i dagens samfunn. Folkene begynte å tro mere på forskningen, det man hadde et konkret svar på. Selvsagt er det noen som fortsatt har en sterk tro, men flere og flere velger å tro på det som kan bevises. Følelsene på 1700-tallet var viktige, akkurat som idag. Fantasi var og er fortsatt populært, og vi er veldig flinke til å utdype det vi føler. Media legger stor vekt på fantasi, både på film og i bøker, og veldig mange er interessert i fantasi og det å ”drømme” seg litt bort fra virkeligheten. Tankene som ble gjort rundt menneskerettighetsprinsippene på opplysningstiden dannet grunnlag for demokratiet, noe som i dag er veldig viktig i vårt samfunn.

Ludvig Holberg

Ludvig Holberg en dansk-norsk felleslitteraturens mest mangfoldige forfatter som ble født 3. desember 1684 i Bergen. Han studerte i København og bodde i Danmark mesteparten av sitt voksne liv hvor han også døde. Han skrev mye forskjellig, og produserte mye. Han var professor innenfor flere ting, og ble etterhvert forfatter. Holberg bidro til den utviklinga som vitenskapen fikk i opplysningstida. Han er kjent som komediens mester, og etterhvert ble komediene hans satt opp som teaterstykker. Ludvig Holberg spilte en viktig rolle under tiden han levde og han blir aldri glemt enten vi kaller han dansk, norsk eller europeisk forfatter.
Forfatterskapet hans:
Han har skrevet mest komedier, av dem er kanskje Jeppe paa bierget og Erasmus Montanus de mest kjente, men han skrev også dikt, romaner, essayer og vitenskaplige bøker.

tirsdag 7. desember 2010

Petter Dass 1646-1707

Petter (Pettersen) Dass var en norsk teolog og dikter. Han ble født i 1646, sannsynligvis på Nord-Herøy. Dikterpresten Petter Dass spiller en sentral plass i vår kulturhistorie. Som dikter framstår han som den mest betydelige ved siden av Thomas Kingo i vår felles dansk/norske litteraturhistorie i siste del av 1600-tallet.
Han var sogneprest til Alstahaug i Nordland. Bortsett fra de årene Petter Dass studerte i Bergen og i København, bodde han hele livet sitt i Nordland. Dass er mest kjent for salmen "Herre gud! Dit dyre Navn og Ære", og for det tidligere topografiske verket "Nordlands Trompet" som beskriver landsdelen. Han skrev også en rekker kirkelige leilighetsviser, salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers. Gjennom dette har
Petter Dass i mer tre hundre år vært en levende forfatter. Få andre diktere fra hans samtid kan vise til samme vedvarende oppmerksomhet.

Jeg hos dig var i min fremvoxende aar
Gik blandt din Ungdom i Skole,

En Moder for mig, og for andre du var,
Jeg sled paa dine Gader Skoesole...

Bortsett fra folkelivsskildringen "Den Norske Dale-Viise", ble ingen av verkene hans trykket i hans egen levetid. Tekstene imidlertid spredt i avskrifter. Når tekstene først ble trykt, ble de meget populære og kom i stadig nye utgaver.
Dass skriver på dansk, men legger inn norvagismer når han skal beskrive forhold som dansk språk ikke har uttrykk for. Petter Dass opptrer også som kulturhistorisk ikon. Han er blitt tildelt rollen som en kulturell samlingsfigur, en identitetsmessig referanse, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Fortsatt vekker Petter Dass sin diktning interesse og bidrar med impulser i viktige kultur- og verdispørsmål. 17. august 1707 dør Petter Dass. Gravstedet hans er ikke kjent idag, men sannsynligvis ble han gravlagt i Alstahaug kirke.

mandag 6. desember 2010

Barokken

Barokken er en navnet på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak fra 1600-1700 tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk, detaljer og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Barokken begynte på 1600 tallet i Roma og spredte seg til resten av Europa med støtte fra den katolske kirke. Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysom askese i renesanssen. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.



tirsdag 30. november 2010

Handlingsreferat av boka "Mercedes".

Boka er om ein gut med namnet Pål som bor på ein aude øy med sin far og sin mor. Boka byrjar med at det var jul, og vi får høyre om familietrøbbel heime hos Pål. Vi finn fort ut at faren hans ikkje er heilt normal, og at han slit psykisk. Heilt i byrjinga av boka 2. juledag drog mora bort. Ho berre gjekk ut, utan å seie nokre ting om der ho skulle. Pål lurte lengje på kor det hadde vorte av mora si, medan faren eigenleg endå ikkje heilt hadde skjønt kva som hadde hendt. Heime hadde dei ein eigen butikk der dei selde bøkar om antikvariat.

4. juledag avgjer Pål seg for å kome seg ut litt, han tek bussen inn til sentrum og går av ved ein populær snackbar, der han endeleg skal ete noko anna enn julemat. På snackbaren vart han kjent med ei jente som heitar Mercedes. Dei gjekk no saman nedover gata og fann ut at dei like gjerne kunne dra innom kinoen saman.
Eit bel etter at Pål hadde kome heim igjen kom det ein kunde inn i butikken dems som heitar Fred, han byrja å stjele med seg mange bøker. Han bere fortsette å tek med seg bøkar heilt til faren til Pål kom med ein hammar i handa, og slo han ned. Dei tok han med seg i bagasjerommet på bilen hans og køyrde han på søppelfyllinga. På kvelden fann faren til Pål ut at Pål skulle få ta over butikken etter kvart, men at han frå neste dag skulle byrje å jobbe som foretningsmann i staden for å fortsetje på skulen igjen etter nyttår.

Neste dag hadde Pål ein avtale om at han skulle møte mora si på kaféen Molviks Conditori. Mor fortalde han at ho ikkje kom til å flytte heim igjen. Ho klarte ikkje meir av problema til faren. Same dagen møtte Pål jenta Mercedes på same stad som han møtte ho på sist, altså på snackbaren. Dei åt ein hamburger kvar, også drog dei opp på Drakehagen for å snakke. Pål vart med Mercedes heim. Pål fann fort ut at ho ikkje hadde nokre særleg normale foreldre ho heller. Faren hennar med namnet Kjell dreiv å slo Mercedes, medan mora ikkje gjorde noko med det. Ho sto berre å suttera kvar gong det skjedde. Mercedes flyttar difor inn hos Pål etter kvart.

Nyttårsaften hadde allereie vore, og dagen kom då Kjell som var ste faren til Mercedes kom innom butikken heime hos Pål. Han var fly forbanna og sa til Pål at han måtte ikkje tru at Mercedes kunne gøyme seg her. Men det tok ikkje lange tida før også han låg sidelengs utover golvet. Faren til Pål sto nøgt med hammaren heva, nett som forrige gong. Nett som det var køyrde dei også han på søppelfyllinga, akkurat som forrige gong. Men denne gongen var det i dei sin eigen bil.

Seinare på dagen møtte Pål tilfeldigvis mora si, og ho viste han der ho heldt til. Det var i ein bokhandel, ho hadde fått sin eiga "Hilde bokhandel" som ho dreiv med venninna Molla. Då Pål kom heim igjen var huset heilt tomt. Ingen Mercedes og heller ingen far å kome heim til. Etter eit lite bel ringte telefonen, og det var frå sjukehuset. Stemmen i telefonen fortalde at dei hadde vore å henta faren, altså fordi han var psykisk sjuk og at han ikkje kunne bu heime lengre etter å ha slått ned to stykke med hamar og køyrt dei på søppelfyllinga. Pål var heilt åleine heilt til Mercedes plutseleg dukka opp midt på natta. Ho var iskald, såg dei laga kakao og sette seg i badekaret. Morgonen etterpå var ho borte igjen.

Boka avsluttar med at dei finn Mercedes i eit gammalt lagerbygg nede ved jarnbana. Ho hadde straks vorte køyrt på sjukehuset og ho hadde akkurat klart å nemne namnet sitt før ho hadde vorte borte i sitt eige mørke. Pål var innom sjukehuset kvar dag, omtrent heile tida. Han hadde det ikkje lett for tida. Han byrja aldri på skulen igjen etter nyttår, og måtte no drive butikken sjølv.

mandag 29. november 2010

Nynorsk

Eg valde boka
"Mercedes" av Ragnar Hovland.

mandag 25. oktober 2010

Samfunn og kultur i perioden 1350-1600

Oppgave 1

1.Hvilken rolle spiller religionen i middelaldersamfunnet?
- I middelalderen orienterte menneskene segmot Gud og livet etter døden. Menneskene i seg selv spilte ingen rolle før renessansen.


2.Hva er det viktigste kjennetegnet på rikdom i middelalderen?
- Det viktigste kjennetegnet på rikdom i middelalderen er å eie jord. Jordeierne er få og mektige, og i mange land er det adelen og kirken som eier det meste av jorda.

3.Hvilke stender har mest makt?
- De stender som har mest makt er presteskapet og adelen. Standen avgjør rang, rettigheter og pliker.

4.Hvorfor er det vanskelig å komme seg opp og fram i middelaldersamfunnet?
- Det er fordi at du i middelalderen er født inn i en stand, og det var svært små muligheter for å kunne bli noe annet enn det fedrene allerede var. Om du var født inn i en familie med fedre som var bonde, ble du også værende bonde. Standen går altså i arv.

5.I 1349 kommer svartedauden til Norge. Hvilke konsekvenser får dette for det norske samfunnet?
- Svartedauen utgjor de at to tredeler av befolkningen døde. Det tar flere hundre år før folketallet kom mer opp på det nivået som før pesten brøt ut.

6. I Italia tar utviklingen en helt annen retning etter svartedauden. Forklar kort.
- I Italia starter en ny utvikling. Der blomstrer handelen opp, og kjøpmennene kommer i kontakt med andre land og kulturer. Handelsborgerne i byene blir en viktig samfunnsgruppe, og jordeirene mister dermed noe av makta. Med økt handel får også pengeøkonomien etter hvert større plass.

Mennesket i sentrum: 1350-1600

1. Forklar periodebegrepet renessanse. Forklar hvordan fokus skifter i løpet av perioden. Fra... til... . Kan du si noe om hvorfor? Forklar begrepet humanisme i denne sammenhengen.

Periodebegrepet renessanse betyr gjenfødelse. Fokuset endret seg fra gud til menneske. Fokus gikk fra å tenke at Gud var skaperen, og at Bibelen ga alle svar, til så å vebgynne å utforske verdensrommer. Tankegangen forandret seg hos folk flest etter at de fant ut at observasjonene av verdensrommet motbeviste kirken med at jorden er i sentrum. Heretter ble folk mye mere interessert i vitenskap og andre nye fag. Renessansens syn med menneske som midtpunkt og målestokk for alle ting kalles med et samlebegrep humanisme.

2. Hvorfor fikk boktrykkerkunsten så stor betydning?

Man begynte å studere skriftene i Bibelen og man ville gjerne gi informasjon om den under renessansen. Trykkekunsten ble brukt til å gi informasjon til mange folk på en gang. Her fikk man vite saker og ting, som folk studerte videre.

3. Hva var katolikker og protestanter uenige om? Hvorfor kan man si at M. Luther var en representant for den nye måten å tenke på (jmf. spørsmål 1)

De var uenige om tolkningen av bibelen, og at kirken tenkte på alt annet enn mennesket i sentrum. Martin Luther var enig i dette. Det han mente ga mye oppsikt.

4. Novellen, essayet, romanen, drama... enkelte av disse sjangrene hadde sin spede begynnelse under renessansen. Nevn viktige forfattere fra renessansen og sjangrene de forbindes med.

Under renessansen var William Shakespeare med sine dramaer aktuell, Michel de Montaigne skrev essay og Francesco Petrarca skrev dikt.

5. Lag en liste over ti viktige begrep fra kapitlet, forklar dem.

  • Renessanse: Mennsket sto i sentrum, og handlinger og ting fikk den verdien mennesket ga det. Måten å tenke på og idealet stammer fra antikken, og derfor kalles denne perioden renessansen, som betyr gjenfødelse.
  • Humanismen: Det var i renessansen synet på mennesket som midtpunkt og målestokk for alt annet.
  • Reformasjonen: Det var en religiøs omvelting fra katolisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther.
  • Trykkekunsten: Ble brukt til å gi informasjon til mange folk på en gang, og den kom fortere og lettere fram.

søndag 24. oktober 2010

Oppgåver s. 290

1. Kva er førsteinntrykket ditt av hovudpersonane i dette utdraget?
- Eg synest at både Torstein og Jofrid virke som ganske normale folk. Jofrid er snill og rettferdig, medan Torstein virkar som ein klok mann. Sjølv om han ikkje er så stor, er han ein skikkeleg høvding.

2.
”Draumar er ingen ting å bry seg om” seiar Torstein. Meiner han det?
- Eg tror eigentleg ikkje at han meinar det, han håpar det vel meir. Vist han meinar det kvifor ville han då at austmannen skulle tyda dei? Ein mann på den tida skulle ikkje bry seg noko om draumar.

3. I norrøn tid var slekta viktig. Korleis kjem det fram her?
- Heilt fra starten ramsar dei opp heile familien og kven dei er i slekt med. Det kjem og fram då Torstein får vita at det er dottera hans. Då blir han verkeleg glad fordi ho er ven. Det var status å ha vene barn.

4. Dette utdraget er frå starten av Saga om Gunnlaug Ormstunge. Korleis trur du det vil gå vidare?
- Eg trur at det kjem til å gå slik som det gjekk i draumen hans.

5. Legg merke til korleis Torstein blir presentert i første avsnitt. Lag ein tilsvarande presentasjon av deg sjølv eller nokon du kjenner.
- Iselin heitar ei jente, ho var dotter til Bjørnar, son til Ingolf frå Noreg. Linda heitar mora til Iselin. Ho var dottera til Brynjulf. Iselin budde på Eik i Tønsberg. Ho var rik og hadde mange vener. Ho var også god til å snakke for seg.

mandag 18. oktober 2010

Oppgåver s. 287

1. Kvifor hogg Tormod handa av Kimble?
- Fordi dei var på kvart sitt lag, og Kimble sa at han skulle hjelpe Tormod å gøyme seg om han fekk gullringen. Då Kimble prøvde å ta ringen, hogg Tormod av handa hans.

2. Kva fortel denne teksten om helteidealet i norrøn tid?
- Dei skulle vere tøffe, sterke, valdelege og dei skolle tole mykje. Man ser det i teksta så Tormod høgg handa av Kimble og då lærjarkona rinser såra hans oppfører han seg som om det ikkje gjer vondt.

3. Kva får du vite i dette utdraget om skaldane si rolle?
- I teksta er alt veldig ufølsomt, medan i desse dikta kjem kjensler fram.

4. Forteljaren i sogene ser personane får utsida. Peik på ord og uttrykk i teksten som får fram at Tormod har store smerter.
- Det blir fortalt i teksta at han er så såra og trøytt at han ikkje kan slåst meir, han er også bleik.

5. Finn døme på overdriving i teksten.
- Det er litt overdrevent å kappe av handa til nokon som prøver å ta noko fra deg. Også er det litt overdrevent at han fortset å snakke etter at han er daud.