Henrik Wergeland

Henrik Arnold Wergeland var en norsk forfatter. Født i Kristiandsand 17. juni i 1808, og død i Christiania 12. juli 1845. Han regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene, men var han egentlig det?

Han var ikke bare en forfatter. Han var også folkelærer, omsorgsarbeider og engasjerte seg selv og hjalp undertrykte folk i Polen, Irland og Brasil i selvstendighetskamper. Dette var fordi han var veldig opptatt av at alle skulle ha frihet og selvstendighet. Han hjalp til med dette på Eidsvoll i Norge, og han ville hjelpe andre land til å oppnå det samme.

Han var også sterkt engasjert i jødesaken, paragraf 2 i grunnloven, der det sto at ingen jøder eller jesuitter hadde adgang til landet. Han var misførnøyd med dette fordi at han mente at alle skulle ha full religionsfrihet, altså at alle religioner skulle ha tilgang til å komme inn til landet. Og at paragrafen sto i strid med kristen nestekjærlighet. Han foreslo grunnlovsforandring i 1839. Den dag i dag legger norske jøder ned en krans ved Wergelands grav 17. mai. 17. maifeiringen med barnetog er forøvrig også Henrik Wergelands fortjeneste- det var han som startet denne tradisjonen! Den kjente "Vi ere en nasjon vi med" er det han som har skrevet. Folkemengden som fulgte kisten hans til graven var den største til da ved noen begravelse i Norge.

Etter å ha skrevet å lest om dette vil jeg konkludere med at påstanden om Henrik Wergeland er riktig. Uten han hadde nok ikke Norge vært som det er i dag.

Henrik Wergelands viktigste verk:

DIGTE, FØRSTE RING, 1829
SKABELSEN, MENNESKET OG MESSIAS, 1830
SPANIOLEN, 1833
DIGTE, ANNEN RING, 1833
BARNEMORDERSKEN; SKUESPILL, 1835
CAMPBELLERNE, 1838
POESIER, 1838
JAN VAN HUYSUMS BLOMSTERSTYKKE, 1840
SVALEN, 1841
NORGES KONSTITUSJONS HISTORIE, 1841-43
JØDESAGEN I DET NORSKE STORTHING, 1842
JØDEN, 1842
DEN ENGELSKE LODS, 1844
JØDINDEN,1844
MENNESKET. EPISK DIKT, 1845
HASSELNØDDER, 1845

Nettsteder med informasjon om Henrik Wergeland:

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland
http://www.snl.no/Henrik_Wergeland

Tøm teksten s. 154

3. a) Stikkord for tidsrommet 1800-1850:
- Fornorsking av språket.
- Grunnloven (1814).
- Romantikken i Europa fra 1790.
- Folkediktning.
- Klassisk byggestil.

b) Stikkord for tidsrommet 1850-1870:
- Poetisk realisme.
- Industrialisering.
- Utvandring.
- Uranisering.

4. - Sturm und Drang: (storm og følelser). Det var en tysk litterær ungdomsbevegelse som vendte seg mot opplysningstidens fornuftstro.
- Førromantikk: 1700-tallets romantikk ble kalt for førromantikken.

6. Den ene virkeligheten er den som man kan forklare, den har ting som kan tas på og forklares. Den andre virkeligheten er den man ikke kan se og forklare, men som er ideer og metafysikk. Hovedpersonen blr drept av de andre personene, sannsynligvis fordi de ikke ønsket å tro på det han sa, at den virkeligheten de trodde på ikke eksisterte og at den var feil. Kristendommen tror på en måte på den andre virkeligheten, at det er dit man kommer når man dør (himmelen).

8. På 1800-tallet malte mange kunstnere naturbilder, for eksempel Caspar David Friedrich i Tyskland. Noe av det særegne med 1800-tallsbilder er at de minner mye om hverandre. Både komposisjon, malemåte, stemning og idégrunnlag likner. Side om side med nasjonale malerier levde rosemalingen. Det var en landsens kunststart, utøvd av lokale kunstnere som gikk fra gård til gård og dekorerte tømmerstuer.