South Park

Komedien er en gammel sjanger. Aristoteles skrev om komedien tre hundre år før Kristus, og sjangeren har selvsagt forandret seg mye siden den gang. Nå ser vi komedie mest på TV, da heter det sit-com (situasjonskomedie). Nå skal jeg vurdere likheter med klassiske komedier og bruke komediebegreper for å beskrive TV-serien "South Park".

South Park er en amerikansk animasjonsserie. Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, for spøking med tabulagte og aktuelle emner og for sine surrealistiske skildringer. Vi følger en vennegjeng gjennom dagligdagse gjøremål og deres hverdagsliv. Serien følger fire niåringer i den lille fjellbyen South Park. Personene og handlingen er overdrevet, men hver episode har et formål med at tilskuerne skal lære noe, eller i hvert fall få noe å tenke på, vi kan derfor si at "South Park" er en satire. Ludvig Holdberg skrev også mye satire i sin tid. Store deler av "South Park" er også bygget på svart komedie, altså at det blir laga humor av normalt alvorlige emner, som vold, drap, terror osv. Det var imidlertid ikke alle på Holdbergs tid som likte kritikken som ble fremmet i komediene, særlig politiske og geistlige maktmennesker reagerte. Ofte er det mye ironi i serien. Personene trekkes inn i overraskende situasjoner hvor deres personligheter fører til komikk. Den klassiske karakterkomedien fungerer på samme måte. I komediene bruker Holdberg humor for å påpeke uheldige og kritikkverdige egenskaper ved mennesker og samfunn. Komediene på denne tiden ble mye spilt gjennom teater. Tilskuerne lo av karakterene og intrigene, men kjente seg også igjen i stykkene, slik at de lærte noe om seg selv.

Komediar frå Aristofanes til tv-alderen

Satire: Satirisk komedie kritiserer noe ved å latterliggjøre det. Det kan være et formål at tilskuerne skal lære noe, eller i alle fall få noe å tenke på.

Lystspill: Lystspill eller ren komedie skal først og fremst more og vekke latter uten baktanker. Denne type komedie har ikke noe formål, de fleste romantiske komediene hører til denne gruppa.

Svart komedie: Her blir det laga humor av normalt alvorlige emner, som drap, vold, krig, frykt, terror, sykdom osv. Og det ender som regel ikke godt. Ofte er det mye ironi. South Park er et eksempel.

Commedia dell’arte: Det kunne være på åtte-ti personer, både menn og kvinner. De hadde ofte ikke noe ferdig manus, men improviserte over en løs rekkefølge av komiske scener som var notert ned i et scenario. Skuespillerne måtte være gode, og de spesialiserte seg ofte på èn rollefigur.

Lavkomikk: Komisk på en grov eller plump måte.

Opplysningstida og Ludvig Holberg

1. Hvorfor kalles perioden "opplysningstida"?

Opplysningstida har fått navnet etter at de under denne perioden var opptatt av fornuft og det å tilegne seg kunnskaper. Det ble her også lagt stor vekt på å spre kunnskap til stadig flere mennesker.

2. Hva var hovedtrekkene i opplysningstida?

Hovedtrekkene i opplysningstida var at det først og fremst var en periode med stor framgang og frigjøring, filosofer og forfattere utformet de prinsippene som dannet grunnlaget for moderne demokrati, nemlig menneskerettighetsprinsippene. I tilegg kjennetegnes opplysningstiden med:
- Tekster ble skrevet ned.
- Filosofer og forfattere utformet menneskerettighetene.
- Konflikt mellom tro og tvil og mellom fornuft og følelser.
- Rasjonalisme: Sterk tro på at fornuften kan forstå alt.
- Empirisme: Fornuften og erkjennelsen skal baseres på erfaringer – ikke på religiøs tro.
- Økt seksualisme: Religiøse regler og tro skal ikke lenger danne grunnlaget for politikk og samfunnsliv.
- Framskrittsoptimisme: Tro på at økt kunnskap vil føre til framskritt for menneskene.
- Like rettigheter: Menneskerettighetene slår fast at alle er like mye verdt og skal ha like rettigheter.

3) Vil du si at tankene fra opplysningstida gjelder fortsatt i dag? Begrunn!
Ja, jeg vil si at tankene fra opplysningstida fortsatt gjelder idag, dette gjelder spesielt når det kommer til religion. Religion ble en mindre del av livene til folk, slik er det også for mange idag i forhold til hva det gjorde for 100 år siden. Etter at religion ble mindre viktig i gjorde det slik at fornuft og erfaring, det vitenskapelige, fikk en mye større rolle i dagens samfunn. Folkene begynte å tro mere på forskningen, det man hadde et konkret svar på. Selvsagt er det noen som fortsatt har en sterk tro, men flere og flere velger å tro på det som kan bevises. Følelsene på 1700-tallet var viktige, akkurat som idag. Fantasi var og er fortsatt populært, og vi er veldig flinke til å utdype det vi føler. Media legger stor vekt på fantasi, både på film og i bøker, og veldig mange er interessert i fantasi og det å ”drømme” seg litt bort fra virkeligheten. Tankene som ble gjort rundt menneskerettighetsprinsippene på opplysningstiden dannet grunnlag for demokratiet, noe som i dag er veldig viktig i vårt samfunn.

Ludvig Holberg

Ludvig Holberg en dansk-norsk felleslitteraturens mest mangfoldige forfatter som ble født 3. desember 1684 i Bergen. Han studerte i København og bodde i Danmark mesteparten av sitt voksne liv hvor han også døde. Han skrev mye forskjellig, og produserte mye. Han var professor innenfor flere ting, og ble etterhvert forfatter. Holberg bidro til den utviklinga som vitenskapen fikk i opplysningstida. Han er kjent som komediens mester, og etterhvert ble komediene hans satt opp som teaterstykker. Ludvig Holberg spilte en viktig rolle under tiden han levde og han blir aldri glemt enten vi kaller han dansk, norsk eller europeisk forfatter.
Forfatterskapet hans:
Han har skrevet mest komedier, av dem er kanskje Jeppe paa bierget og Erasmus Montanus de mest kjente, men han skrev også dikt, romaner, essayer og vitenskaplige bøker.