Det moderne prosjekt

Oppgave 1.
- tanken om at verden stadig forandrer seg til noe bedre
- troen på at verden går fremover begynte for alvor på slutten av 1600-tallet
- se kritisk på det gamle og undersøke det på nytt ved hjelp av fornuften
- avsløre fordommer og nedarvede løgner
- store fremskritt i teknologi og vitenskap fører til at ideen blir større utover 1700-tallet
- urbanisering, industrialisering og begynnende kapitalistisk økonomi endrer tilværelsen til folk flest
- utvikling av demokrati og tanker om menneskerettigheter
- kirken og religionen får mindre å si
- religionen blir mer personliggjort
- individualisme
- fler kan delta i samfunnsdebatten og fleres meninger og synspunkter kommer fram
- begynner å stille spørsmål til vedtatte sannheter
- "Hva skal avgjøre hva som er rett?"
- tillit til fornuften, søk etter sannhet og troen på fremskritt
 

Oppgave 2.
- Det moderne prosjektet begynte på 1500-tallet og har vart frem til i dag. Det handler om at verden stadig er i forandring og at disse forandringene er til det bedre. Samfunnet blir mer moderne, noe som ses på som positivt. Nå begynte folk å se kritisk på det som var gjort og brukte heller fornuften til nye undersøkelser. 

Oppgave 3.
Jeg vil si at det på en måte er en kritikk av det moderne prosjekt. Det har ikke gått så bra som man trodde, selv om vi sitter med mer kunnskap nå enn før. Troen på framskritt har blitt mindre, og vi ser nå hvor ødeleggende teknologien kan være.

Oppgave 4.
Har dessverre sett veldig få filmer i det siste, men ville tro at de fleste filmer i dag har med det moderne prosjekt i en eller annen form. Det moderne prosjekt er jo tross alt grunnlaget for hele den vestlige kultur og tankemåte, og det vil derfor være logisk å tenke at de fleste filmer er i tråd med det moderne prosjekt.

Begrepsforklaring

Modernismen er en eksperimentering både i form og innhold i alle sjangerer. Det kan oppfattes som en reaksjon på et moderne samfunn i rask endring, der kjente verdisystemer og samfunnsformer holder på å gå i oppløsning. Det er en tidsepoke fra midten av 1800-tallet til 1920-tallet i Europa, og med et høydepunkt rundt den første verdenskrigen. Modernismen i Norge varte fra rundt 1950-tallet. Ellers i Europa får modernsmen større betydning. Ordet modernisme brukes både som stilbetegnelse og som samlebegrep for et knippe ideer og holdninger.
Mens det moderne prosjekt varte fra opplysningstiden via realismen og til i dag. Det er en dominerende filosofisk. Filosofen Francis Bacon regnes som fundamentet i denne retningen med setningen "Kunnskap er makt". Det moderne prosjekt dreier seg i all hovedsak om å strekke seg etter friheten, fornuften, opplysning og fremskrittet.
Moderne betyr nylig. Det er det som tid en hver tid er det nye i samfunnet, med tanke på klesstiler, moderne litteratur osv.

Knut Hamsun

Knut Hamsun er en norsk forfatter. Han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og for mange står han for opphavet til den moderne romanen. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920.
Hamsuns forfatterskap strekker seg over mer enn 70 år og viser variasjon med hensyn til tema, ståsted og miljø. Han utga flere enn 20 romaner, diktsamlingen Det vilde Kor, noveller, noen lite spilte skuespill, en reiseskildring og noen essay og debattartikler i dagspressen.

Hamsun skrev på riksmål og førte et rikt språk med mange dialekttalende ord og vendinger. I det tidligere forfatterskapet i 1890-årene er stilen prosalyrisk og teksten konsentrerer seg om subjektive opplevelser, mens de senere romanene gir en bredere skildring av den ytre virkelighet. Utover i forfatterskapet, for eksempel i Børn av Tiden er det sterke innslag av satirisk utlevering av personene og polemiske karakteristikker av samtiden.

Alexander Kielland

Oversikt over Kiellands forfatterskap:

Noveller:
• Novelletter, 1879.
• Nye Novelletter, 1880.
• To Novelletter fra Danmark, 1882; inneholder ”Trofast” og ”Karen”.

Romaner:
• Garman og Worse, 1880.
• Arbeidsfolk, 1881.
• Else, 1881.
• Skipper Worse, 1882 (frittstående fortsettelse av Garman og Worse (men handling fra tiden før Garman og Worse).
• Gift, 1883.
• Fortuna, 1884 (frittstående fortsettelse av Gift).
• Sne, 1886.
• Sankt Hans Fest, 1887 (frittstående fortsettelse av Fortuna).
• Jacob, 1891.

Skuespill:
• Paa Hjemvejen, 1878.
• Hans Majestæts Foged, 1880.
• Det hele er ingenting, 1880.
• Tre par, 1886.
• Bettys formynder, 1887.
• Professoren, 1888.

Essays:
• Forsvarssagen, 1890.
• Mennsker og dyr, 1891.
• Omkring Napoleon, 1905.

Brev:
• Brev 1869-1906, 4 bind, 1978-1981.

1. Komposisjon a) Novella forteller tre historier, hvilke? Referer kort hva som skjer i de tre historiene.

Historien om Karen og Anders postkar handler om Karen som er ei nydelig jente som jobber som servitør på Krarup Kro. Alle synes det er noe mystisk over henne, det virket alltid som hun ventet på noe. Hun er som regel flink med jobben sin, men hver gang postmannen kommer innom så surrer hun det til. Indirekte får vi etterhvert på en måte vite vite at hun har et forhold til postføreren, og at hun er gravid. Karen får vite etter å ha lytta på en samtale inne på kroa, at postføreren er gift og har to barn. Karen blir forvirra og blir usikker på hva hun skal gjøre, og det ender med at hun tar selvmord bak Krarup kro. Det er ingen som skjønner hvorfor hun gjorde det, bortsett fra postføreren selv.

Historien om haren og reven handler om at reven jakter på haren, og føler hele tiden at den har overtaket. Men dette varer bare helt til haren plutselig blir borte av et plask, og reven står der og undrer seg over hva som har skjedd.

Historien om vinden handler om at vi blir fulgt med den til Krarup Kro. Tempoet til vinden refererer spenningen i de to andre parallellhistoriene.

b) Hva er sammenhengene mellom historiene?
Det er vinden som styrer tempoet i de to parallellhistoriene. Historien og haren og reven er et bilde av hvordan postføreren lurer Karen, reven tror han har overtaket. Haren får på en måte et hint, altså plasket, og Karen overhører samtalen på kroa, løper av sted og ender med å ta selvmord. Dermed står både haren og postføreren igjen å undre over hva som har skjedd.

2. Innhold
a) Gi en karakteristikk av Karen. Er det noe i hennes vesen som antyder katastrofe?
Karen er en ung, vakker pike som arbeider på Krarup Kro. Alle som er innom ser på henne med varme øyne. De ser på henne som en liten, stille og alvorlig pike som gjør jobben sin som ingen andre kan. Om det er noe i hennes vesen som kan antyde til katastrofe så må det være at hun virker litt bortenfor i blant, og er på en måte ikke helt til stedet.

b) Hvor i teksten finner vi de første antydningene om at postføreren og Karen har et forhold?
Man får tidlig et hint i teksten om at klærne hennes begynner å bli for små, at hun er gravid. Hun virker ventende i arbeidet hun gjør, men samtidig klarer hun å holde roen. Postføreren er veldig ivrig etter å komme seg til kroa, det skjønner man når postkaren utbryter: "Det var dog et fandens jag han alltid har for å komme til Krarup Kro". Både postføreren og Karen forsvinner en stund når postføret ankommer kroa.

c) Hva forteller oss at Karen tar sitt eget liv?
Det fortelles om en tolvgrav som ligger bak Krarup Kro. Da Karen får vite om postførerens familie, løper hun fortvilet og forvirret av sted ut i heden. Haren hører plutselig et plask, noe som kan tyde på at Karen hoppet i torvgraven med de dype farlige hullene og druknet.

3. Virkemidler:
a) Hvilke virkemidler bruker Kielland i fortellingen om reven og haren? Om vinden? Hvilken funksjon har de i novella?
Jeg tror at han bruker de i novella for å vise et annet bilde av historien om Karen og postføreren. Haren og reven er typiske fiender som vi vet fra før at det ofte blir problemer av. Vinden brukes for å bygge opp steminingsnivået, og føler begge historiene. Vi merker at den endrer styrke og snur og vender seg der hvor historien tar nye vendinger.

b) Kommenter første og siste setning.
Første og siste setning i historien er lik; ”Det var en gang i Krarup Kro en pike som het Karen – ”. Historien gjenfortelles. Jeg mener at Kielland bruker dette for å vise folk at dette er en historie som vil gi folk ettertanker.

4. Typisk Kielland?
a) Kielland var en mester i antydningens kunst; alt det vesentlige ble bare antydet. Gi eksempler på dette fra Karen.
Vi får aldri vite hva som egentlig foregår oppe i hodet til Karen. Kielland skriver aldri direkte eller helt konkret hva han vil få fram i historien, men antyder hele veien med andre ord. Det er mye skrevet mellom linjene.

b) Begrunn at Karen er en realistisk novelle. Da må du først ha en oversikt over typiske trekk i realismen. Tendens? Problemer under debatt? Synsvinkelbruk? Personbeskrivelse? Miljøskildring?
Eks: Hennes blå hvergarnskjole var blitt for trang for henne, så halslinningen skar seg litt inn og dannet en liten fold i huden på halsen nedenunder håret”. Dette viser oss at hun er gravid.

Fordypningsoppgave

I denne oppgaven har jeg valgt å ta utgangspunktet i boka "Trøkk" som er boka bak filmen "Precious", og gå fra bok til film. Sammenlikne disse.

Henrik Wergeland

Henrik Arnold Wergeland var en norsk forfatter. Født i Kristiandsand 17. juni i 1808, og død i Christiania 12. juli 1845. Han regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene, men var han egentlig det?

Han var ikke bare en forfatter. Han var også folkelærer, omsorgsarbeider og engasjerte seg selv og hjalp undertrykte folk i Polen, Irland og Brasil i selvstendighetskamper. Dette var fordi han var veldig opptatt av at alle skulle ha frihet og selvstendighet. Han hjalp til med dette på Eidsvoll i Norge, og han ville hjelpe andre land til å oppnå det samme.

Han var også sterkt engasjert i jødesaken, paragraf 2 i grunnloven, der det sto at ingen jøder eller jesuitter hadde adgang til landet. Han var misførnøyd med dette fordi at han mente at alle skulle ha full religionsfrihet, altså at alle religioner skulle ha tilgang til å komme inn til landet. Og at paragrafen sto i strid med kristen nestekjærlighet. Han foreslo grunnlovsforandring i 1839. Den dag i dag legger norske jøder ned en krans ved Wergelands grav 17. mai. 17. maifeiringen med barnetog er forøvrig også Henrik Wergelands fortjeneste- det var han som startet denne tradisjonen! Den kjente "Vi ere en nasjon vi med" er det han som har skrevet. Folkemengden som fulgte kisten hans til graven var den største til da ved noen begravelse i Norge.

Etter å ha skrevet å lest om dette vil jeg konkludere med at påstanden om Henrik Wergeland er riktig. Uten han hadde nok ikke Norge vært som det er i dag.

Henrik Wergelands viktigste verk:

DIGTE, FØRSTE RING, 1829
SKABELSEN, MENNESKET OG MESSIAS, 1830
SPANIOLEN, 1833
DIGTE, ANNEN RING, 1833
BARNEMORDERSKEN; SKUESPILL, 1835
CAMPBELLERNE, 1838
POESIER, 1838
JAN VAN HUYSUMS BLOMSTERSTYKKE, 1840
SVALEN, 1841
NORGES KONSTITUSJONS HISTORIE, 1841-43
JØDESAGEN I DET NORSKE STORTHING, 1842
JØDEN, 1842
DEN ENGELSKE LODS, 1844
JØDINDEN,1844
MENNESKET. EPISK DIKT, 1845
HASSELNØDDER, 1845

Nettsteder med informasjon om Henrik Wergeland:

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland
http://www.snl.no/Henrik_Wergeland

Tøm teksten s. 154

3. a) Stikkord for tidsrommet 1800-1850:
- Fornorsking av språket.
- Grunnloven (1814).
- Romantikken i Europa fra 1790.
- Folkediktning.
- Klassisk byggestil.

b) Stikkord for tidsrommet 1850-1870:
- Poetisk realisme.
- Industrialisering.
- Utvandring.
- Uranisering.

4. - Sturm und Drang: (storm og følelser). Det var en tysk litterær ungdomsbevegelse som vendte seg mot opplysningstidens fornuftstro.
- Førromantikk: 1700-tallets romantikk ble kalt for førromantikken.

6. Den ene virkeligheten er den som man kan forklare, den har ting som kan tas på og forklares. Den andre virkeligheten er den man ikke kan se og forklare, men som er ideer og metafysikk. Hovedpersonen blr drept av de andre personene, sannsynligvis fordi de ikke ønsket å tro på det han sa, at den virkeligheten de trodde på ikke eksisterte og at den var feil. Kristendommen tror på en måte på den andre virkeligheten, at det er dit man kommer når man dør (himmelen).

8. På 1800-tallet malte mange kunstnere naturbilder, for eksempel Caspar David Friedrich i Tyskland. Noe av det særegne med 1800-tallsbilder er at de minner mye om hverandre. Både komposisjon, malemåte, stemning og idégrunnlag likner. Side om side med nasjonale malerier levde rosemalingen. Det var en landsens kunststart, utøvd av lokale kunstnere som gikk fra gård til gård og dekorerte tømmerstuer.